Avansert søk

124 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

utvikle

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, etter fransk développer og; latin evolvere

Betydning og bruk

  1. danne, frambringe, la oppstå
    Eksempel
    • utvikle nye bærsorter, nye produkter;
    • filosofene utvikler ulike teorier
    • refleksivt:
      • det utviklet seg sopp i kjelleren
  2. endre, gradvis omdanne, modne
    Eksempel
    • utvikle kroppen ved, gjennom trening;
    • utvikle evnen til kritisk tenkning;
    • utvikle maskinen til noe nær det fullkomne;
    • pattedyra har utviklet seg fra laverestående former;
    • barnet utviklet seg raskt;
    • krisen kan utvikle seg til krig
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et utviklende miljøgunstig, stimulerende for ens utvikling;
      • det er utviklende å reise
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et tidlig utviklet barnmodent, velutviklet;
      • ha mangelfullt utviklede sjelsevner;
      • en høyt utviklet kultur, teknikk
  3. legge fram, gjøre rede for, forklare
    Eksempel
    • historikeren utvikler revolusjonens årsaker gjennom tre svære bind

forkrøplet, forkrøpla

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med krøpling

Betydning og bruk

  1. som har utvikla seg unaturlig eller ufullstendig;
    Eksempel
    • en forkrøplet bjørk;
    • en forkrøplet fot
  2. i overført betydning: ufullkommen, korrumpert, forkjært
    Eksempel
    • den moralsk forkrøplede hovedpersonen

Nynorskordboka 122 oppslagsord

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fortkroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utviklakroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok

språkfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

større gruppe av språk som har utvikla seg frå eit sams opphavsspråk;
til skilnad frå språkgrein
Døme
  • norsk høyrer til den indoeuropeiske språkfamilien

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av sivilisere

Tyding og bruk

  1. høgt utvikla samfunns- og kulturform
    Døme
    • sivilisasjonen vår er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bunden form eintal: den siviliserte verda
    Døme
    • bu langt borte frå sivilisasjonen
  3. form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode ovrar seg;
    utviklingssteg, kulturform
    Døme
    • dei primitive sivilisasjonane

utforma

adjektiv

Tyding og bruk

som er gjeven form eller skap;
skriven, utarbeidd, utvikla
Døme
  • ei ferdig utforma fullmakt

utbygd 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av byggje (1 og ut

Tyding og bruk

  1. som er nytta til å byggje hus, hytte eller andre bygg
    Døme
    • bustadfeltet er no fullt utbygd
  2. om foss eller elv: som er knytt til eit anlegg som nyttar krafta til å produsere elektrisitet
    Døme
    • elva er ikkje utbygd;
    • utbygde vassfall
  3. om bygg, anlegg, infrastruktur, institusjon: som er laga for å dekkje eit behov
    Døme
    • eit godt utbygd velferdssystem;
    • eit dårleg utbygd vegnett
  4. utforma eller utvikla i detalj

umogen, umoden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er fullt utvikla;
    Døme
    • umogne bær;
    • ein umogen idé
  2. som framstår urøynd og underutvikla;
    Døme
    • umogen ungdom;
    • den første romanen hennar var noko umogen;
    • ikkje ver så umogen!
    • brukt som adverb:
      • te seg umogent

stamme 2

stamma

verb

Opphav

av stamme (1

Tyding og bruk

  1. vere etterkomar av;
    Døme
    • slekta stammar frå Trøndelag
  2. vere utvikla frå;
    vere resultat av
    Døme
    • forureininga stammar frå utslepp frå kloakken;
    • problema stammar frå sjukdomen
  3. kome frå;
    skrive seg frå
    Døme
    • funnet stammar frå vikingtida

Faste uttrykk

  • stamme opp
    forlengje den kvistfrie delen av ei trestamme ved kvisting

elgkolle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør kolle (1

Tyding og bruk

hoe av elg som ikkje har utvikla gevir;
jamfør elgku

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa

tenkjeevne, tenkeevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å resonnere og tenkje etter;
mental kapasitet
Døme
  • ha ei utvikla tenkjeevne