Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
125 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

utvikle

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, etter fransk développer og; latin evolvere

Betydning og bruk

  1. danne, frambringe, la oppstå
    Eksempel
    • utvikle nye bærsorter, nye produkter;
    • filosofene utvikler ulike teorier
    • refleksivt:
      • det utviklet seg sopp i kjelleren
  2. endre, gradvis omdanne, modne
    Eksempel
    • utvikle kroppen ved, gjennom trening;
    • utvikle evnen til kritisk tenkning;
    • utvikle maskinen til noe nær det fullkomne;
    • pattedyra har utviklet seg fra laverestående former;
    • barnet utviklet seg raskt;
    • krisen kan utvikle seg til krig
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et utviklende miljø – gunstig, stimulerende for ens utvikling;
      • det er utviklende å reise
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et tidlig utviklet barn – modent, velutviklet;
      • ha mangelfullt utviklede sjelsevner;
      • en høyt utviklet kultur, teknikk
  3. legge fram, gjøre rede for, forklare
    Eksempel
    • historikeren utvikler revolusjonens årsaker gjennom tre svære bind
Artikkelside

forkrøplet, forkrøpla

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med krøpling

Betydning og bruk

  1. som har utvikla seg unaturlig eller ufullstendig;
    Eksempel
    • en forkrøplet bjørk;
    • en forkrøplet fot
  2. i overført betydning: ufullkommen, korrumpert, forkjært
    Eksempel
    • den moralsk forkrøplede hovedpersonen
Artikkelside

Nynorskordboka 123 oppslagsord

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fort – kroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utvikla – kroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside

romarrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rettsreglar utvikla i det gamle Roma, og som har spela ei grunnleggjande rolle for å utvikle moderne, vestlege rettssystem
Artikkelside

rokokko

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av rocaille ‘dekorasjon av muslingar, korallar, stein og liknande’

Tyding og bruk

  1. stilart med snirklete og usymmetrisk utsmykking, med ornament som utvikla seg frå barokken (2
  2. smaksretning i litteratur, målarkunst og musikk kring 1725–1770 med sans for det forfina, lette og grasiøse
Artikkelside

subtil

adjektiv

Opphav

frå latin, opphavleg ‘fint vove’

Tyding og bruk

  1. som framstår på ein dempa eller utydeleg måte;
    Døme
    • subtile symptom kan vere ein indikasjon på smitte;
    • dei hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan vere vanskeleg å avdekkje;
    • det handlar om subtile skilnader som ikkje er så enkle å få auge på
  2. svært utvikla, detaljert eller avansert;
    Døme
    • ein subtil teori bidrog til å løyse mysteriet;
    • måleriet var prega av subtile detaljar
Artikkelside

toegga 2

adjektiv

Opphav

av egg (2

Tyding og bruk

som er utvikla frå kvar si eggcelle;
til skilnad frå einegga (2
Døme
  • toegga tvillingar
Artikkelside

språkfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

større gruppe av språk som har utvikla seg frå eit sams opphavsspråk;
til skilnad frå språkgrein
Døme
  • norsk høyrer til den indoeuropeiske språkfamilien
Artikkelside

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av sivilisere

Tyding og bruk

  1. høgt utvikla samfunns- og kulturform
    Døme
    • sivilisasjonen vår er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bunden form eintal: den siviliserte verda
    Døme
    • bu langt borte frå sivilisasjonen
  3. form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode ovrar seg;
    utviklingssteg, kulturform
    Døme
    • dei primitive sivilisasjonane
Artikkelside

utforma

adjektiv

Tyding og bruk

som er gjeven form eller skap;
skriven, utarbeidd, utvikla
Døme
  • ei ferdig utforma fullmakt
Artikkelside

utbygd 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av byggje (1 og ut

Tyding og bruk

  1. som er nytta til å byggje hus, hytte eller andre bygg
    Døme
    • bustadfeltet er no fullt utbygd
  2. om foss eller elv: som er knytt til eit anlegg som nyttar krafta til å produsere elektrisitet
    Døme
    • elva er ikkje utbygd;
    • utbygde vassfall
  3. om bygg, anlegg, infrastruktur, institusjon: som er laga for å dekkje eit behov
    Døme
    • eit godt utbygd velferdssystem;
    • eit dårleg utbygd vegnett
  4. utforma eller utvikla i detalj
Artikkelside