Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

utmattelse

substantiv hankjønn

utmatting 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være utmattet eller utslitt;
    mangel på fysisk eller psykisk energi
    Eksempel
    • dø av utmattelse;
    • sykdommen førte til utmattelse og smerter;
    • segne om av utmattelse;
    • kjenne utmattelsen slippe taket
  2. det å få noen til å bli utmattet;
    Eksempel
    • sørge for utmattelse av fienden
Artikkelside

utmatting 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å svekke eller være svekket på grunn av hard påkjenning;
jamfør utmatte (2)
Eksempel
  • bruddet i stanga skyldtes utmatting;
  • bærebjelken har fått sprekker grunnet utmatting og slitasje
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

utmatting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å svekkje eller vere svekt på grunn av hard påkjenning;
mangel på fysisk eller psykisk overskot;
jamfør matte (3
Døme
  • sige saman av utmatting;
  • brotet i metallstonga kom av utmatting
Artikkelside

strabas

substantiv hankjønn

Uttale

straba´s

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk ‘forrøyning’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: anstrengande eller trøyttande oppgåve;
påkjenning, slit, utmatting
Døme
  • kvile ut etter strabasane
Artikkelside