Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
286 treff

Bokmålsordboka 150 oppslagsord

utdanning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utdannelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strukturert opplæring slik at mottakeren får visse kunnskaper og ferdigheter til å utføre ulike oppgaver eller utøve bestemte yrker og lignende;
Eksempel
  • være under utdanning;
  • økonomisk støtte til utdanning;
  • ha utdanning som ingeniør
Artikkelside

ensidig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som bare omfatter én side;
    til forskjell fra dobbeltsidig (1) og tosidig (1)
    Eksempel
    • ensidig lungebetennelse
  2. som blir gjort av én av partene i en sak
    Eksempel
    • ensidig grenseutvidelse
  3. lite variert;
    enkelt satt sammen;
    til forskjell fra allsidig (1)
    Eksempel
    • ensidig kost;
    • ha en ensidig utdanning
    • brukt som adverb
      • en ensidig sammensatt komité
  4. som bare legger vekt på én side av en sak;
    trangsynt;
    til forskjell fra allsidig (2), flersidig (1) og mangesidig
    Eksempel
    • en ensidig framstilling
    • brukt som adverb
      • være ensidig informert
Artikkelside

allsidig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; fra tysk

Betydning og bruk

  1. som omfatter mange forskjellige områder;
    Eksempel
    • allsidig opplæring, utdanning;
    • ha en allsidig bakgrunn, praksis
  2. om person: med ferdigheter eller interesser på mange områder
    Eksempel
    • et allsidig menneske
    • som adverb
      • være allsidig interessert
Artikkelside

yrkesmilitær

adjektiv

Betydning og bruk

som har utdanning og yrke som befal (eller soldat)
Eksempel
  • yrkesmilitære soldater
  • brukt som substantiv:
    • de yrkesmilitære er ofte ute på tjeneste i utlandet
Artikkelside

deltaking, deltaing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være med på eller ta del i;
Eksempel
  • deltaking i frivillig arbeid;
  • en klar sammenheng mellom utdanning og deltaking i arbeidslivet
Artikkelside

kinderegg

substantiv intetkjønn

Opphav

første ledd tysk Kinder ‘barn’ (flertall), brukt i navnet på det italienske sjokolaproduktet Kinder Sorpresa

Betydning og bruk

  1. eggformet søtsak av sjokolade (med en overraskelse inni)
    Eksempel
    • kose seg med kinderegg og seigdamer
  2. tiltak eller løsning som har flere positive konsekvenser på én gang
    Eksempel
    • flyttingen er et kinderegg som sikrer effektiv samhandling mellom næring, utdanning og kompetanse
Artikkelside

siviløkonom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tittel for) person som har femårig økonomisk-administrativ utdanning på universitets- og høyskolenivå
Artikkelside

spesialutdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

spesialutdannelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utdanning som gir spesialkompetanse innenfor et yrke
Artikkelside

lege 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
    Eksempel
    • oppsøke lege;
    • sende bud etter legen;
    • en allmennpraktiserende lege
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (1, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i ett gitt felt;
    forkorting LIS
    • en lege i spesialisering er ferdig utdannet lege, men har ikke fullført spesialiseringen sin;
    • han er lege i spesialisering i kirurgi
Artikkelside

utdanne seg

Betydning og bruk

ta en (viss) utdanning;
Eksempel
  • hun utdanner seg til pilot;
  • jeg vil utdanne meg til veterinær
Artikkelside

Nynorskordboka 136 oppslagsord

utdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strukturert opplæring slik at mottakaren får visse kunnskapar og ferdigheiter til å utføre ulike oppgåver eller å utøve visse yrke og liknande;
Døme
  • få utdanning som teknikar;
  • han har utdanning som målar;
  • ungdom under utdanning
Artikkelside

siviløkonom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(tittel for) person som har femårig økonomisk-administrativ utdanning på universitets- og høgskulenivå
Artikkelside

situasjonsrapport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rapport om situasjonen eller stoda
Døme
  • situasjonsrapport frå norsk forsking og høgare utdanning
Artikkelside

utmarksteknikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har utdanning i utmarkslære
Artikkelside

spesialutdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

utdanning som gjev spesialkompetanse innanfor eit visst yrke
Artikkelside

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
    forkorting LIS
    • ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
    • ho er lege i spesialisering i nevrologi
Artikkelside

utdanningsløp, utdanningslaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fastsett løp (4) eller rekkjefølgje ei utdanning følgjer
Artikkelside

utdanne seg

Tyding og bruk

ta ei (viss) utdanning;
Sjå: utdanne
Døme
  • ho utdannar seg til lege;
  • eg vil utdanne meg til pilot
Artikkelside

utdanningsinstitusjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

institusjon (2), til dømes skule eller universitet, som gjev utdanning
Artikkelside

utdanningstilbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. høve til å ta ei (gjeven) utdanning
    Døme
    • bygda har få utdanningstilbod
  2. tilbod (1) om ei viss utdanning
Artikkelside