Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

utøy 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øy langt ut mot havet

utøy 2

substantiv intetkjønn

Opphav

etter lavtysk av u- (2) og; trolig tøy (2 med foreldet betydning ‘skrot’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på lopper, lus, veggedyr og lignende

-tøy

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som tøy (2

Betydning og bruk

  1. etterledd i ord for redskap eller gjenstand til en bestemt bruk;
  2. etterledd i ord for produkt av bær eller frukt;
    for eksempel frysetøy og syltetøy
  3. etterledd i ord for noe en er redd for eller ikke liker;
    for eksempel trolltøy og utøy (2

avluse

verb

Opphav

etter tysk entläusen

Betydning og bruk

renske for lus (1) eller annet utøy;
Eksempel
  • hele klassen ble avluset

befengt

adjektiv

Uttale

befenˊgt

Opphav

av foreldet befenge ‘angripe, smitte’

Betydning og bruk

full av;
angrepet, plaget, smittet
Eksempel
  • være befengt med utøy;
  • huset er befengt med rotter;
  • styrkeløft var befengt med doping allerede på 60-tallet

desinfisere

verb

Uttale

desinfiseˊre

Opphav

av desinfeksjon

Betydning og bruk

rense for smittestoff eller utøy
Eksempel
  • desinfisere drikkevannet;
  • desinfisere et sykerom

avlusing, avlusning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å avluse, fjerne lus eller annet utøy
Eksempel
  • avlusing av oppdrettslaks;
  • elevene måtte gjennom avlusing

sabadillefrø

substantiv intetkjønn

Opphav

fra spansk

Betydning og bruk

giftig frø av liljeplanten Schoenocaulon officinalis (tidligere kalt Sabadilla officinale), brukt mot utøy;

Nynorskordboka 16 oppslagsord

utøy 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øy som ligg ute i eller ute mot havet

utøy 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. samnamn på visse snylte- og skadeinsekt (som lus, lopper, veggedyr, skadedyr på planter og liknande)
    Døme
    • utøy på seg

utjo

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt úþjóð; samanheng med tjod

Tyding og bruk

  1. ulikleg menneske, ukjure;
    herk, pakk
  2. beist, udyr, rovdyr;
    skadedyr;
    snyltedyr;
    utøy;
    styggeting

-tøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tøy (2

Tyding og bruk

  1. etterledd i ord for reiskap eller bruksgjenstand;
  2. etterledd i ord for produkt av bær eller frukt;
    til dømes frysetøy og syltetøy
  3. etterledd i ord for noko ein er redd for eller ikkje liker;
    til dømes trolltøy og utøy (2

åt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt át ‘eting, mat’

Tyding og bruk

  1. noko som et eller gneg;
  2. jord eller grus som blir strødd på snøen så han skal tærast eller bråne
    Døme
    • kaste åt på snøen
  3. sjukdom eller skade som tærer
    Døme
    • ha åt i tennene;
    • eit åt i hugen

ufrø

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

udott

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør engelsk undought ‘duglaus person’; truleg samanheng med duge

Tyding og bruk

Døme
  • få udott på seg

avluse

avlusa

verb

Opphav

etter tysk entläusen

Tyding og bruk

reinske for lus eller anna utøy;
Døme
  • heile klassa vart avlusa

aule

aula

verb

Opphav

jamfør islandsk aula ‘samle i hop’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • aule seg sakte fram
  2. Døme
    • aule av makk og utøy;
    • det aular av ungar i gata

uåte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. uetande mat, uetande del av slakt eller liknande