Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

usymmetrisk

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en usymmetrisk figur, oppstilling
Artikkelside

asymmetrisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke ensartet
    Eksempel
    • bygningen har en asymmetrisk form
  2. ikke jevnt fordelt;
    Eksempel
    • maktforholdet er asymmetrisk

Faste uttrykk

  • asymmetrisk informasjon
    det at to eller flere parter har ulik mengde informasjon, for eksempel at en selger har mer informasjon om en salgsvare enn kundene
  • asymmetrisk krigføring
    krigføring der partene har veldig ulik kapasitet eller bruker vidt forskjellige metoder
  • asymmetriske lys
    på bil: nærlys som forlenger lysfeltet på høyre side i kjøreretningen mer enn på venstre side
Artikkelside

bebop

substantiv hankjønn

Uttale

biˊbåp

Opphav

fra engelsk , lydord

Betydning og bruk

sterkt synkopert jazzstil med usymmetrisk frasering som oppstod i New York ca. 1945
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

usymmetrisk

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • usymmetrisk figur, oppstilling
Artikkelside

asymmetrisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje einslaga
    Døme
    • bygningen har ei asymmetrisk form
  2. ikkje jamt fordelt;
    Døme
    • maktforholdet er asymmetrisk

Faste uttrykk

  • asymmetrisk informasjon
    det at to eller fleire partar har ulik mengd informasjon, til dømes at ein seljar har meir informasjon om ein salsvare enn kundane
  • asymmetrisk krigføring
    krigføring der partane anten har veldig ulik kapasitet eller bruker vidt forskjellige metodar
  • asymmetriske lys
    på bil: nærlys som lyser opp mest på høgre side av vegen
Artikkelside

bebop

substantiv hankjønn

Uttale

biˊbåp

Opphav

frå engelsk; lydord

Tyding og bruk

sterkt synkopert jazzstil med usymmetrisk frasering som oppstod i New York ca. 1945
Artikkelside

rokokko

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk av rocaille ‘dekorasjon av muslingar, korallar, stein o l’, av roc ‘bergstykke’

Tyding og bruk

  1. stilart med snirklet og usymmetrisk ornamentikk som utvikla seg frå barokken
  2. i litteratur, målarkunst og musikk kring 1725–1770: smaksretning med sans for forfina, lette og grasiøse livsformer og uttrykksmiddel
Artikkelside