Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ustø

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke står eller holdes stødig;
    Eksempel
    • være ustø på foten;
    • si noe med ustø stemme
    • brukt som adverb:
      • bordet står ustøtt
  2. som ikke har fullgode ferdigheter i noe
    Eksempel
    • være ustø i rettskriving

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ustø

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje står eller blir halden stødig;
    ustødig, vaklande, skjelvande, vaklevoren (1)
    Døme
    • gå på ustøe føter;
    • vere ustø på handa;
    • ustø grunn;
    • ustø kurs
    • brukt som adverb:
      • bordet står ustøtt
  2. som ikkje har fullgod dugleik i noko
    Døme
    • vere ustø i fransk

slingring

substantiv hokjønn

Opphav

av slingre

Tyding og bruk

  1. slingrande rørsle, særleg om den rullande siderørsla som fartøy gjer i bølgjer
    Døme
    • det var rulling og slingring på heile overfarta
  2. vakling, ustøe
    Døme
    • følgje planen utan slingring

stòte, stote

stòta, stota

verb
kløyvd infinitiv: stòta, stota

Opphav

samanheng med støyte

Tyding og bruk

  1. gå med stutte, ustøe steg (1);
    gå for seg sjølv
  2. tale eller lese ustøtt;
    Døme
    • ho berre stòta og stamma når ho skulle lese