Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

turve

verb

Opphav

norrønt þurfa; beslektet med tarv og tarvelig og siste ledd i nødtørft

Betydning og bruk

behøve, trenge, være nødt til

nødtørft

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med norrønt turft ‘trang, behov’; jamfør turve og tarv

Betydning og bruk

naturlig trang eller behov

Faste uttrykk

Nynorskordboka 11 oppslagsord

turve

turva

verb

Opphav

norrønt þurfa; samanheng med torv (2 og tore (3

Tyding og bruk

  1. trenge, ha bruk for, måtte ha;
    vere nøydd til, ha grunn til;
    • vi tarv meir mat;
    • det tarv ikkje du bry deg om;
    • du turvte ha vore der
  2. i presens partisipp; sjå turvande

ha bo

Tyding og bruk

ha bruk for;
trenge, turve;
Sjå: bo

modale hjelpeverb

Tyding og bruk

verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus;

behøve

behøva

verb

Uttale

behøˊve

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; jamfør behov

Tyding og bruk

  1. ha bruk for;
    Døme
    • behøve meir fritid
  2. vere nøydd til
    Døme
    • slik behøver det ikkje vere

hjelpeverb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. verb (til dømes ha, vere, skulle) som saman med infinitiv eller partisipp av eit anna verb (hovudverbet) lagar samansette tider

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus

bo

substantiv ubøyeleg

Opphav

av lågtysk behof; same opphav som behov

Faste uttrykk

  • ha bo
    ha bruk for;
    trenge, turve

modal

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin modalis; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: som uttrykkjer modus (1)
  2. i musikk: som gjeld kyrkjetoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus

turvande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av turve

Tyding og bruk

Døme
  • få turvande opplysningar;
  • det er turvande med nye lån

turft

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þurft; av turve

Tyding og bruk

det å trenge til noko;
Døme
  • naudturft;
  • materielle og åndelege turfter;
  • stette turfta for noko

trenge 1

trenga

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt þryngva eller þryngja ‘gjere trong (II,1), klemme, tvinge’

Tyding og bruk

ha bruk for, ikkje kunne vere forutan, kjenne trong til;
Døme
  • ho treng mat;
  • dei trong hjelp;
  • du treng ikkje (å) gjere meir no

Faste uttrykk

  • trenge om
    ha bruk for
  • trenge til
    ha bruk for hjelp (av nokon)