Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

tonefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skifte i tonehøyde gjennom et ord eller en ytring;
Eksempel
  • hun sa det i et muntert tonefall;
  • et trøndersk tonefall

tonelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

intonasjon eller tonefall som er karakteristisk for de fleste norske og svenske dialekter, og som skiller mellom to ord som ellers uttales likt;

Faste uttrykk

tonegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skifting i tonehøyde gjennom et ord eller en ytring;
  2. progresjon av toner i et musikkstykke
    Eksempel
    • rytmer og toneganger inspirert av østeuropeisk musikk

modulere

verb

Opphav

fra latin ‘måle’; jamfør modul

Betydning og bruk

  1. gå over fra én toneart til en annen
  2. variere og nyansere tonefall og styrke i tale og sang
    • brukt som adjektiv:
      • en modulert stemme
  3. endre en bærebølge slik at den kan overføre informasjon som lyd, tegn og bilder

emfatisk

adjektiv

Betydning og bruk

med framheving av en stavelse, et ord eller et setningsledd;
med ettertrykk
Eksempel
  • emfatisk trykk;
  • emfatisk tonefall;
  • emfatisk ordstilling;
  • emfatiske utbrudd

aksent

substantiv hankjønn

Uttale

aksenˊt eller  aksanˊg

Opphav

av latin accentus ‘sang til (ordene)'

Betydning og bruk

  1. framheving av stavelse ved trykk eller tonehøyde;
    Eksempel
    • de fleste norske ord har aksenten på første stavelse
  2. i musikk: framheving av en enkelt tone eller akkord
  3. diakritisk tegn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Eksempel
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale et fremmedspråk på;
    Eksempel
    • snakke engelsk med norsk aksent;
    • ha utenlandsk aksent

nordlandsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder Nordland og nordlendinger
    Eksempel
    • et nordlandsk tonefall

Nynorskordboka 9 oppslagsord

tonefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skifting i tonehøgd gjennom eit ord eller ei ytring;
Døme
  • ho har nordnorsk tonefall;
  • eit muntert tonefall

tonelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

intonasjon eller tonefall som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som elles blir uttalt likt;

Faste uttrykk

tonegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skifting i tonehøgd gjennom eit ord eller ei ytring;
  2. progresjon av tonar i eit musikkstykke
    Døme
    • tonegangar inspirerte av indisk musikk

nordnorsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Nord-Noreg
Døme
  • dei nordnorske fylka;
  • nordnorske forfattarar;
  • nordnorsk tonefall

nordlandsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld Nordland og nordlendingar
    Døme
    • ha nordlandsk tonefall

aksent

substantiv hankjønn

Uttale

aksenˊt eller  aksanˊg

Opphav

av latin accentus ‘song til (orda)'

Tyding og bruk

  1. framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør trykk (3, 4) og tonem
    Døme
    • ord med aksent på første staving
  2. i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
  3. diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Døme
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale eit framandspråk på;
    Døme
    • snakke norsk med fransk aksent;
    • tale med framand aksent

modulere

modulera

verb

Opphav

frå latin ‘måle’; jamfør modul

Tyding og bruk

  1. gå over frå ei toneart til ei anna
  2. variere og nyansere tonefall og styrke i tale og song
    • brukt som adjektiv:
      • ei modulert stemme
  3. endre ei berebølgje slik at ho kan overføre informasjon som lyd, teikn og bilete

austlandsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til Austlandet
Døme
  • austlandsk klima;
  • austlandsk tonefall

bedrøva

adjektiv

Uttale

bedrøˊva

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • ei bedrøva ungjente;
  • eit bedrøva tonefall