Avansert søk

99 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

tillit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tillit ‘syn, hensyn, respekt’, av líta ‘se’

Betydning og bruk

sterk følelse av eller tro på at noen eller noe er til å stole på;
Eksempel
  • ha full tillit til noen;
  • vise noen tillit;
  • gjensidig tillit;
  • han takket for tilliten

undergrave

verb

Betydning og bruk

rive bort grunnlaget for;
ødelegge langsomt, skade (2, 2), svekke
Eksempel
  • undergrave noens tillit;
  • politiske ideer som undergraver velferdsstaten;
  • framgangsmåten undergraver saken framfor å hjelpe den

trøst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, beslektet med tro (1

Betydning og bruk

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Eksempel
  • trøst;
  • et trøstens ord;
  • en mager trøst;
  • det var da enda en trøst;
  • han trenger litt trøst nå

få fornyet tillit

Betydning og bruk

få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;
bli gjenvalgt;
Se: fornye
Eksempel
  • få fornyet tillit i regjering;
  • treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong

være utrygg på

Betydning og bruk

være usikker på;
ikke ha tillit til;
Se: utrygg
Eksempel
  • være utrygg på sin egen rolle

på tro og love

Betydning og bruk

i gjensidig tillit;
Se: love

fortrøste seg til

Betydning og bruk

ha tillit til, stole på;
Eksempel
  • fortrøste seg til Guds nåde

selvtillit, sjøltillit

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tillit til egen evne og dyktighet;
Eksempel
  • de har en nærmest grenseløs selvtillit

selvfølgelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å falle av seg selv;
    en helt naturlig ting
    Eksempel
    • tillit er ingen selvfølgelighet;
    • hun spilte det vanskelige stykket med den største selvfølgelighet
  2. noe alle vet;
    banal påstand
    Eksempel
    • artikkelen var full av selvfølgeligheter

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann

Nynorskordboka 48 oppslagsord

tillit

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tillit ‘syn, omsyn, vørdnad’; av líta ‘sjå’

Tyding og bruk

sterk kjensle av eller tru på at nokon eller noko er til å lite på;
Døme
  • ha full tillit til nokon;
  • syne tillit;
  • ho takka for tillita;
  • samarbeidet var prega av gjensidig respekt og tillit

fornye

fornya

verb

Opphav

av for- (2 og ny (2

Tyding og bruk

  1. gjere ny att;
    nye opp att;
    skifte ut med nytt
    Døme
    • fornye kjøkenet;
    • fornye datamaskina
    • brukt som adjektiv:
      • etter fornya vurdering;
      • med fornya styrke gjekk dei på;
      • sjå på nokon med fornya interesse
  2. få i stand på nytt;
    gjere gyldig vidare;
    Døme
    • fornye ein kjennskap;
    • fornye ein kontrakt;
    • passet må fornyast kvart tiande år

Faste uttrykk

  • fornye seg
    gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
    • fornye seg hjå frisøren;
    • miste evna til å fornye seg;
    • bli tvinga til å fornye seg
  • få fornya tillit
    få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før;
    bli vald igjen
    • få fornya tillit i regjering;
    • trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong

trøyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’; samanheng med tru (1

Tyding og bruk

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Døme
  • gje nokon trøyst i sorga;
  • finne trøyst i arbeidet;
  • seie eit ord til trøyst;
  • ei fattig trøyst;
  • det var da endå ei trøyst

sjølvtillit

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tillit til eiga evne og eigen dugleik;
Døme
  • det vellykka arbeidet auka sjølvtillita

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utvikla av hus

Tyding og bruk

  1. i heimen eller huset til;
    på ein stad;
    Døme
    • overnatte hos oss;
    • heime hos far og mor;
    • dei var på besøk hos naboen
  2. i forretning, verksemd, institusjon eller liknande
    Døme
    • handle hos kjøpmannen;
    • dei har vore kunde hos firmaet i ti år;
    • ho var i forhøyr hos politiet;
    • arbeide hos bakaren;
    • gå i lære hos snikkaren;
    • få audiens hos paven;
    • ha pengar til gode hos nokon
  3. i ei gruppe;
    Døme
    • hos dei unge er slike haldningar vanlege;
    • hos oss et vi pizza på laurdagar;
    • ho har stor tillit hos veljarane
  4. som høyrer til, er knytt til, som finst i eller;
    Døme
    • blodsystemet hos fiskane;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligg hos meg
  5. ved sida av;
    like ved;
    i lag med
    Døme
    • eg sat hos han da han var sjuk;
    • katten liker seg best på fanget hos meg
  6. i hugen til;
    i sinnet til
    Døme
    • ho møtte stor sympati hos dei;
    • han innynda seg hos oss

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane

fortrulegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei har stor fortrulegheit med kvarandre

Faste uttrykk

  • i fortrulegheit
    i løynd, ikkje allment kjend
    • snakke om noko i all fortrulegheit

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Døme
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Døme
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. retta merksemda til nokon mot noko
    Døme
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    • la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    • kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    • te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    • bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på

utrygg

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje trygg (1);
uroleg, uviss
Døme
  • utrygge forhold;
  • utrygg is;
  • det er utrygt å gå der;
  • utrygt vêr

Faste uttrykk

  • kjenne seg utrygg
    vere uroleg;
    vere nervøs
  • vere utrygg på
    vere usikker på;
    ikkje ha tillit til
    • ho er utrygg på kven ho er

usikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Døme
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    Døme
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Døme
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på
  4. som er i tvil;
    lite overtydd;
    med dårleg (sjølv)tillit
    Døme
    • eg er usikker på kva som er rett;
    • vere usikker på seg sjølv;
    • svare usikkert
  5. ustø, vaklande, famlande
    Døme
    • usikre steg, rørsler;
    • gå usikkert