Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
518 treff

Bokmålsordboka 245 oppslagsord

svensk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svensk (2

Betydning og bruk

språk i den østnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Sverige og Finland
Eksempel
  • svensken hans er perfekt
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt svensk
Artikkelside

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr

Betydning og bruk

som gjelder Sverige og svensker
Eksempel
  • særlig unge mennesker liker svensk snus
Artikkelside

snåp

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt snápr ‘tåpe’ og svensk snabb ‘snar’

Betydning og bruk

Eksempel
  • være snåp og netthendt
Artikkelside

snutt

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

liten eller kort del av noe
Eksempel
  • tv viste en liten snutt fra den nye forestillingen
Artikkelside

lugn

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

Eksempel
  • en lugn og rolig situasjon
  • brukt som adverb
    • ta det lugnt
Artikkelside

renhårig, reinhårig

adjektiv

Opphav

fra svensk, opphavlig ‘som er fri for lus’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en ryddig og renhårig sjef
Artikkelside

semmer

adjektiv

Opphav

jamfør svensk sämre komparativ

Betydning og bruk

dårlig, skral
Eksempel
  • semre saker
Artikkelside

underbar

adjektiv

Opphav

fra tysk, jamfør også svensk underbar; jamfør under (1

Betydning og bruk

veldig skjønn;
Artikkelside

valhendt

adjektiv

Opphav

etter svensk; beslektet med valen

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • regjeringens valhendte holdning
Artikkelside

stjernesmell

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

etter svensk

Betydning og bruk

  1. hard, kraftig smell
  2. i overført betydning: dundrende tap;
    Eksempel
    • laget gikk på en stjernesmell i den siste hjemmekampen
Artikkelside

Nynorskordboka 273 oppslagsord

svensk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av svensk (2

Tyding og bruk

språk i den austnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt i Sverige og Finland
Døme
  • svensken hans er lytelaus
  • brukt i nøytum:
    • snakke eit godt svensk
Artikkelside

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr; av svear

Tyding og bruk

som gjeld Sverige og svenskar
Døme
  • ein svensk kollega
Artikkelside

snutt

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

liten eller kort del av noko
Døme
  • fjernsynet synte ein liten snutt av den nye videoen
Artikkelside

snåp

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt snápr ‘tåpe’ og svensk snabb ‘snøgg’

Tyding og bruk

Døme
  • vere snåp og snedden
Artikkelside

teiknspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. visuelt språk (med tydingsberande teikn og grammatiske reglar) som blir uttrykt ved hjelp av handrørsler, mimikk og kroppshaldning, særleg brukt i kommunikasjon mellom eller med døve
    Døme
    • norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg;
    • han kan både norsk og svensk teiknspråk
  2. måte å kommunisere på ved hjelp av geberder (1 og mimikk
    Døme
    • ho prøver med teiknspråk å få sjåføren til å ryggje
Artikkelside

fil 2

substantiv hokjønn

Opphav

truleg gjennom svensk, frå fransk, av latin filum ‘tråd’; tyding 2 frå engelsk file

Tyding og bruk

  1. kvart av fleire langsgåande felt av køyrebane;
    Døme
    • halde høgre fila;
    • velje rett fil
  2. mengd av digitale data som høyrer saman og som blir behandla under eitt;
    Døme
    • opne ei fil;
    • laste opp ei stor fil;
    • sende filer til kvarandre
Artikkelside

ròte, rote 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk målføre rota ‘rotning’; samanheng med ròten

Tyding og bruk

  1. det å ròtne;
    tilstand i noko som ròtnar
    Døme
    • regn aukar faren for ròte;
    • det kjem ròte i epla
  2. roten del av noko
    Døme
    • skjere bort ròte frå poteta
Artikkelside

stjernesmell

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter svensk

Tyding og bruk

  1. hard, kraftig smell
  2. i overført tyding: dundrande tap;
    Døme
    • laget står i fare for å rykkje ned etter stjernesmellen
Artikkelside

dansk tunge

Tyding og bruk

fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen;
Sjå: tunge
Artikkelside

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside