Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
71 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

super

adjektiv

Opphav

jamfør super-

Betydning og bruk

svært bra;
Eksempel
  • de har et supert hus;
  • et supert opplegg;
  • flere supre modeller
Artikkelside

supe 2

verb

Opphav

norrønt súpa

Betydning og bruk

  1. dra (væske) inn i munnen;
    drikke, svelge
    Eksempel
    • supe i seg kaffen
  2. drikke ofte og mye alkohol;
    Eksempel
    • han super en del
  3. puste eller suge inn
    Eksempel
    • supe inn den kalde, rene lufta
Artikkelside

supere

verb

Betydning og bruk

spise supé
Artikkelside

sup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt súpr; av supe (2

Betydning og bruk

munnfull med drikke;
Eksempel
  • ta seg en sup brennevin
Artikkelside

supernova

substantiv hankjønn

Opphav

av super- og nova

Betydning og bruk

stjerne (1) som eksploderer og dermed lyser veldig sterkt
Artikkelside

super-

prefiks

Opphav

fra latin super ‘over’

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som uttrykker at noe er stort eller blant de beste eller ypperste av sitt slag;
  2. brukt forsterkende: svært, veldig;
  3. prefiks (1) som uttrykker at noe er overordnet noe annet;
    i ord som superintendent
Artikkelside

superb

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av super

Betydning og bruk

svært bra;
ypperlig, praktfull
Eksempel
  • en superb middag;
  • den superbe utsikten
Artikkelside

supersterk

adjektiv

Opphav

av super-

Betydning og bruk

svært sterk eller god
Eksempel
  • han er supersterk;
  • et supersterkt lag
Artikkelside

superledning, supraledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør super- og supra-

Betydning og bruk

det at den elektriske motstanden i visse stoffer blir tilnærmet lik 0 ved temperaturer nær det absolutte nullpunktet
Artikkelside

storslalåm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slalåm i løype med større høydeforskjell og bredere porter enn i vanlig slalåm;
til forskjell fra slalåm (1), utfor (1 og super-G
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

super

adjektiv

Opphav

jamfør super-

Tyding og bruk

svært bra;
Døme
  • dei har eit supert hus;
  • eit supert opplegg;
  • fleire supre modellar
Artikkelside

supere

supera

verb

Tyding og bruk

ete supé
Artikkelside

supernova

substantiv hokjønn

Opphav

av super- og nova

Tyding og bruk

stjerne (1) som eksploderer og dermed lyser veldig sterkt
Artikkelside

super-

prefiks

Opphav

frå latin super ‘over’

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som uttrykkjer at noko er stort eller blant dei beste eller ypparste av sitt slag;
  2. brukt forsterkande: svært, veldig;
  3. prefiks (1) som uttrykkjer at noko er overordna noko anna;
    i ord som superintendent
Artikkelside

superbillig, superbilleg

adjektiv

Opphav

av super-

Tyding og bruk

svært billig
Døme
  • superbillig mat
Artikkelside

supersterk

adjektiv

Opphav

av super-

Tyding og bruk

svært sterk eller god
Døme
  • ein supersterk kar;
  • det supersterke damelandslaget
Artikkelside

storslalåm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skirenning i ei løype med større høgdeskilnad og breiare portar enn vanleg slalåm;
til skilnad frå slalåm (1), utfor og super-G
Artikkelside

sopran

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk av; latin super ‘over’

Tyding og bruk

  1. kvinne- eller guterøyst i høgaste leiet
  2. songar(inne) med sopran (1)
  3. den høgste kvinnerøysta i ein korsats
  4. parti for sopran (2) i ein komposisjon
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: instrument i same leie som sopran (1)
Artikkelside

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘frå Alpane’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, kjem frå Alpane eller andre fjellstrøk
    Døme
    • den alpine sona;
    • alpin vegetasjon;
    • alpine busetjingar
  2. som gjeld (stor)slalåm og utfor på ski
    Døme
    • alpin skisport

Faste uttrykk

Artikkelside

superellipse

substantiv hankjønn

Opphav

av super- og ellipse (namngjeve av Piet Hein, 1905–1996)

Tyding og bruk

geometrisk form som dannar overgang mellom rektangel og sirkel
Artikkelside