Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
54 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
stue
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
pakke eller stable tett
;
jamfør
stuende
Eksempel
stue
bagasje bak i bilen
;
lasten må
stues
ordentlig
;
møblene ble
stuet
vekk på loftet
Artikkelside
stue
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
stuke
Betydning og bruk
gjøre butt eller flat
Eksempel
bilen ble
stuet
sammen ved kollisjonen
forstue
(
2
II)
Eksempel
stue
beinet sitt
Artikkelside
stue
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
koke forskjellige matvarer, særlig grønnsaker, i jevning
eller
saus
Eksempel
stue
erter
brukt som adjektiv:
stuede
poteter
Artikkelside
stue
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stofa
Betydning og bruk
lite, enkelt hus
;
stove
Eksempel
de bodde i en liten
stue
som etterledd i ord som
husmannsstue
årestue
hytte brukt til overnatting eller servering
Eksempel
skiforeningens
stuer
melder om godt besøk
som etterledd i ord som
fjellstue
vaktstue
oppholdsrom i bolighus
som etterledd i ord som
bestestue
dagligstue
forstue
peisestue
spisestue
(større) rom eller lokale
som etterledd i ord som
rådstue
sykestue
skolestue
systue
tingstue
Artikkelside
stuedør
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dør til stue
;
jamfør
stue
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
ikke gå utenfor stuedøra
holde seg inne
like/rett utenfor stuedøra
tett på der en bor eller holder til
;
lett tilgjengelig
holdeplassen er like utenfor stuedøra
;
fantastiske naturopplevelser rett utenfor stuedøra
Artikkelside
stueklokke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
veggklokke eller slagur til å ha i ei
stue
(
1
I
, 3)
;
stueur
Artikkelside
stuebord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(spise)bord i en stue
Artikkelside
stueur
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
ur
(
2
II)
Betydning og bruk
veggklokke eller slagur til å ha i ei
stue
(
1
I
, 3)
;
stueklokke
Artikkelside
stueplante
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
potteplante i en
stue
(
1
I
, 3)
Artikkelside
stuegulv
,
stuegolv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gulv i en stue
Eksempel
veien var slett som et
stuegolv
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
stue
2
II
,
stuve
1
I
stua, stuva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
pakke eller stable tett
;
jamfør
stuande
Døme
stue
lasta forsvarleg
;
dei stuar bagasje bak i bilen
;
ho har stua bort vinterutstyret
Artikkelside
stue
3
III
,
stuve
2
II
stua, stuva
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere butt eller flat
Døme
bilane vart stua i kollisjonen
forstue
(
2
II)
Døme
stue
foten sin
Artikkelside
stue
4
IV
stua
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning
eller
saus
Døme
stue erter
brukt som adjektiv:
stua kål
Artikkelside
stove
,
stue
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stofa
(
stoga, stufa
)
Tyding og bruk
lite hus (med eitt rom)
Døme
dei budde i ei lita
stove
som etterledd i ord som
husmannsstove
årestove
hytte brukt til herberge, kvileplass
og liknande
som etterledd i ord som
fjellstove
vaktstove
bustadhus (på ein gard)
Døme
byggje seg både
stove
og fjøs
opphaldsrom i eit bustadhus
som etterledd i ord som
bestestove
daglegstove
forstove
peisestove
spisestove
(stort) opphaldsrom eller lokale
som etterledd i ord som
arbeidsstove
rådstove
sjukestove
skulestove
tingstove
varmestove
Artikkelside
stuing
1
I
,
stuving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stue
(
2
II)
Døme
stuing av bilar på ferjedekk
Artikkelside
stuing
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stue
(
4
IV)
Døme
drive med steiking og stuing på kjøkenet
stua grønsaker eller liknande
Døme
lage stuing av erter og mandelpoteter
som etterledd i ord som
ertestuing
kålstuing
Artikkelside
stuar
,
stuvar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stue
(
2
II)
Tyding og bruk
person som har til yrke å laste gods
Artikkelside
frikassé
,
frikasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
frikaseˊ
Opphav
av
fransk
fricasser
‘stue’
;
samanheng
med
fritere
Tyding og bruk
matrett av kokte kjøtstykke og grønsaker i lys saus
som etterledd i ord som
hønsefrikassé
lammefrikassé
Artikkelside
forstue
2
II
,
forstuve
forstua, forstuva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet samanheng med
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
skade (kroppsdel) ved at leddflatene forskyv seg
;
stue
(
3
III)
,
vrikke
Døme
forstue
okla, handa
brukt som adjektiv
to forstua fingrar
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100