Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
112 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

  1. spre tynt utover;
    Eksempel
    • strø sukker på grøten;
    • i gamle dager ble det strødd einer på gulvet;
    • hyttene lå strødd oppover lia
  2. late vannet;
    pisse
  3. spre sand, salt eller lignende på glatte veier og gater
    Eksempel
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    være rundhåndet med
    • de strør om seg med penger
Artikkelside

strø 1

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med strø (2

Betydning og bruk

underlag for eller mellomlag i en stabel av tømmer eller skurlast
Artikkelside

strø 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av strø (3

Betydning og bruk

  1. sagflis, torv og lignende til å strø på gulvet i fjøs og stall
  2. lag av dødt organisk materiale i skogbunnen
  3. mengde små biter som strøs over noe;
    jamfør strøssel
    Eksempel
    • strø på glatte veier;
    • strø på isen
Artikkelside

rose 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rós(a); fra latin

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Eksempel
    • en bukett røde roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som hører til en annen plantefamilie
  4. noe som ligner en rose (1, 1)
    Eksempel
    • ha roser i kinnene
  5. figur eller ornament som ligner blomster eller blader
    Eksempel
    • hun pleier å brodere eller male roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det ellers er idyllisk og fredelig
    • saken skapte brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på noens vei
    gjøre livet behagelig for noen
Artikkelside

strøbemerkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av strø (2

Betydning og bruk

tilfeldig, løsrevet bemerkning
Eksempel
  • notere noen strøbemerkninger i margen
Artikkelside

strøing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

strøjobb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kortvarig jobb
    Eksempel
    • ta noen strøjobber
  2. jobb med å strø (3, 3)
    Eksempel
    • kommunen har gjort en god strøjobb i vinter
Artikkelside

strø om seg med

Betydning og bruk

være rundhåndet med;
Se: strø
Eksempel
  • de strør om seg med penger
Artikkelside

topping

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. smakstilsetning, pynt eller lignende på en matrett
    Eksempel
    • iskrem med topping av karamell og sjokoladesaus;
    • strø toppingen over salaten
  2. det å (bare) sette inn de beste på et lag eller lignende
    Eksempel
    • topping av laget burde vært forbudt
  3. det å fjerne eller hogge toppen av en plante eller et tre;
    det å toppe (5)
    Eksempel
    • topping av juletrær
Artikkelside

torvstrø

substantiv intetkjønn

Opphav

av strø (2

Betydning og bruk

tørket og sundrevet torv (1), blant annet brukt til jordforbedring
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

strø 3, strøye

strøya

verb

Opphav

samanheng med strå (2

Tyding og bruk

  1. spreie tynt utover;
    Døme
    • strø sukker på grauten;
    • golvet var strødd med einer;
    • lasta låg strødd utover etter velten
  2. late vatnet;
    pisse
  3. spreie sand, salt eller liknande på glatte vegar og gater
    Døme
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    vere rundhanda med
    • dei strødde om seg med pengar
Artikkelside

strø 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med strø (3

Tyding og bruk

underlag for eller mellomlag i ein stabel av tømmer eller skurlast
Artikkelside

strø 2, strøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (3

Tyding og bruk

  1. halm, lauv, sagflis, torvmasse eller liknande særleg til å strø på golvet i fjøs og stall
    Døme
    • ha litt strø i båsen
  2. lag av daudt organisk materiale i skogbotnen
  3. mengd små bitar som blir strødd over noko
    Døme
    • strø på glatte vegar;
    • strø på isen
Artikkelside

rose 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rós(a); frå latin

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Døme
    • ein bukett med raude roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som høyrer til ein annan plantefamilie
  4. noko som liknar på ei rose (1, 1)
    Døme
    • ha roser i kinna etter å ha vore ute i kulda
  5. figur eller ornament som liknar blomstrar eller blad
    Døme
    • like å brodere eller måle roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg
    • prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på nokons veg
    gjere livet triveleg og enkelt for nokon
Artikkelside

strøing, strøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

strø om seg med

Tyding og bruk

vere rundhanda med;
Sjå: strø
Døme
  • dei strødde om seg med pengar
Artikkelside

strømerknad, strøymerknad

substantiv hankjønn

Opphav

av strø (2

Tyding og bruk

tilfeldig, lausriven merknad
Døme
  • notere nokre strømerknader i margen
Artikkelside

strøjobb, strøyjobb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kortvarig jobb
    Døme
    • ungdommen hadde nokre strøjobbar i sommarferien
  2. jobb med å strø (3, 3)
    Døme
    • kommunen har gjort ein god strøjobb i vinter
Artikkelside

strøbord, strøybord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (1

Tyding og bruk

lause bord i stillas, over bjelkelag eller liknande
Artikkelside

sukring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ha sukker i eller strø sukker på
  2. i overført tyding: det å pynte på noko;
    jamfør sukre pilla
    Døme
    • sukring av vedtaket
Artikkelside