Avansert søk

101 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

stråling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

energioverføring gjennom elektromagnetiske bølger eller partikler
Eksempel
  • elektromagnetisk stråling;
  • radioaktiv stråling;
  • gammastråling, røntgenstråling;
  • ultrafiolett stråling;
  • infrarød stråling;
  • partikkelstråling, varmestråling;
  • kosmisk stråling

radiumterapi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: behandling av sykdommer, særlig kreft, med stråling fra radium;

radiumbehandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: behandling av sykdommer, særlig kreft, med stråling fra radium

radioaktivitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elektromagnetisk stråling og partikler som visse atomkjerner sender ut ved spalting, og som kan være skadelige

radio-

prefiks

Opphav

latin radius ‘stråle’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder stråling;

radioaktiv

adjektiv

Betydning og bruk

om grunnstoff: som sender ut elektromagnetisk stråling og partikler som er oppstått ved atomspalting
Eksempel
  • radioaktive stoffer;
  • radioaktiv lekkasje

Faste uttrykk

  • radioaktiv stråling
    stråling fra atomkjerne som kan være helseskadelig
  • radioaktivt avfall
    rest av radioaktivt materiale dannet i for eksempel en kjernereaktor, og som kan være en fare for miljøet
  • radioaktivt nedfall
    radioaktive stoffer som er sluppet ut i lufta, for eksempel ved atomsprengning, atomulykker og lignende, og som deretter faller ned på jorda og som er til skade for miljøet

globalstråling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sum av kortbølget stråling som kommer ned på jordoverflaten

pulsar

substantiv hankjønn

Uttale

pulsaˊr

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

i astronomi: usynlig kilde i universet som sender ut stråling i korte pulser

ionisere

verb

Betydning og bruk

spalte i eller omdanne til ioner;

partikkelstråling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stråling av frie partikler, for eksempel alfastråling og betastråling

Nynorskordboka 52 oppslagsord

stråling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stråle;
    særleg: ulike former for energioverføring
    Døme
    • radioaktiv stråling
  2. i fysikk

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk stråling
    overføring av energi med elektromagnetiske bølgjer
    • synleg lys er døme på elektromagnetisk stråling
  • kosmisk stråling
    partiklar frå ein stad utanfor jorda som treffer atmosfæren med svært høg fart

radiumterapi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: behandling av sjukdomar, særleg kreft, med stråling frå radium;

radiumbehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: behandling av sjukdomar, særleg kreft, med stråling frå radium

radioaktivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektromagnetisk stråling og partiklar som visse atomkjerner sender ut ved spalting, og som kan vere skadelege

radioaktiv

adjektiv

Tyding og bruk

om grunnstoff: som sender ut partiklar og elektromagnetisk stråling som oppstår når eit atom blir spalta
Døme
  • radioaktive stoff;
  • radioaktiv bombe

Faste uttrykk

  • radioaktiv stråling
    stråling frå atomkjerne som kan vere helseskadeleg
  • radioaktivt avfall
    rest av radioaktivt materiale som er danna i til dømes ein kjernereaktor, og som kan vere ein fare for miljøet
  • radioaktivt nedfall
    radioaktive stoff som er slopne ut i lufta, til dømes ved atomsprenging, atomulykker eller liknande, og som så fell ned på jorda, og er skadelege for miljøet

radio-

prefiks

Opphav

av latin radius ‘stråle’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld stråling;

globalstråling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sum av kortbølgja stråling som kjem ned på jordoverflata

pulsar

substantiv hankjønn

Uttale

pulsaˊr

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

i astronomi: usynleg kjelde i universet som sender ut stråling i korte pulsar

ionisere

ionisera

verb

Tyding og bruk

spalte i eller lage om til ion;

overeksponere

overeksponera

verb

Opphav

jamfør over og eksponere

Tyding og bruk

  1. i fotografering: la lys verke for mykje eller for lenge ved fotografering;
    Døme
    • filmen var overeksponert
  2. (la) vere for sterkt utsett for
    Døme
    • bli overeksponert for stråling
  3. i overført tyding: leggje for stor vekt på eller syne fram i overdriven grad
    Døme
    • forfattaren har overeksponert stoffet