Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Betydning og bruk

  1. plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
  2. smal del, skaft på noe
    Eksempel
    • sitte med øynene, ørene på stilkerstirre, lytte intenst
  3. lang, tynn person;
    jamfør pipestilk

skaft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skapt

Betydning og bruk

  1. langt håndtak på våpen eller redskap
    Eksempel
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på en teskje
  2. del av støvel fra vristen og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovel er trædd inn på
  4. hver av flere hule søyler som bærer en oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste besinnelsen;
    komme ut av kontroll

rør 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt reyrr

Betydning og bruk

  1. lang og hul sylinderformet gjenstand
    Eksempel
    • røret er tett;
    • gassen skal transporteres i rør
  2. (del av) plante med lang, hul stilk;

Faste uttrykk

  • legge i rør
    utnytte vannet i foss eller elv til kraftproduksjon ved å bygge vannkraftverk
  • legge på røret
    avslutte en telefonsamtale

gress, gras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gras

Betydning og bruk

  1. plante i gressfamilien eller lignende blomsterløse vekster som vokser i store mengder
    Eksempel
    • ete gress;
    • grønt gress;
    • sette seg i gresset;
    • gresset spirer og gror
  2. gress (1) som dekker et område, for eksempel beitemark, plen eller idrettsbane
    Eksempel
    • vanne gresset;
    • du må ha egnede fotballsko for å spille på gress
  3. blad og stilk på rotvekst eller lignende;
    for eksempel potetgress
  4. Eksempel
    • bli høy på gress

Faste uttrykk

  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
    det andre har, virker bedre enn det en selv har
  • mens gresset gror, dør kua
    hvis forberedelsene tar for lang tid, blir det hele for sent eller uaktuelt
  • på gress
    på vent;
    i bakhånd
    • ha noen kandidater på gress mens en venter på en avklaring
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • tjene penger som gress
    tjene mye penger raskt

vintereik

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

eik (1) med nøtter på kort stilk og langstilkede blader som ofte sitter på om vinteren;
Quercus petraea;
til forskjell fra sommereik

traktkantarell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

matsopp i slekta trompetsopper med gråbrun farge på hatten og med hul stilk;
Craterellus tubaeformis

teblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(tørket) blad eller stilk av tebusken til å lage te (1, 2) av

spire 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, lite tre’

Betydning og bruk

  1. sped, ung plante som nettopp har begynt å gro
    Eksempel
    • de første spirene av skvallerkål
  2. i overført betydning: sped begynnelse på noe
    Eksempel
    • bære i seg spiren til noe;
    • dette var spiren til en eventyrlig utvikling
  3. person som er i ferd med å bli til noe bestemt
    Eksempel
    • en håpefull spire
  4. gran eller furu som er egnet til mast (1) eller annen del av en rigg (1);
    grov rundlast av gran;

sommereik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(stor) eik (1) med kortstilkede blader og nøtter på lang stilk;
Quercus robur;
til forskjell fra vintereik

kortstilket, kortstilka

adjektiv

Betydning og bruk

i botanikk: som sitter på kort stilk (1)
Eksempel
  • korstilkete blomster

Nynorskordboka 28 oppslagsord

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. smal del, skaft på noko
    Døme
    • sitje med auga, øyra på stilkerstire, lytte intenst
  3. attarste del av ein kjøl (1, 1)

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på ei teskei
  2. del av ein støvel frå rista og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovel i ein vev er trædde inn på
  4. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste fatninga;
    kome ut av kontroll

røyr 3

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt reyrr

Tyding og bruk

  1. lang og hol sylinderforma gjenstand
    Døme
    • leggje røyr frå vassinntaket til kraftverket;
    • is og snø tettar røyra under vegen
  2. (del av) plante med lang, hol stilk;
    Døme
    • skjere røyr til å blåse erter i

Faste uttrykk

  • leggje i røyr
    nytte vatnet i foss eller elv til kraftproduksjon ved å byggje vasskraftverk
  • leggje på røyret
    slutte ei telefonsamtale

gras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gras

Tyding og bruk

  1. plante(r) i grasfamilien eller andre liknande (blomsterlause) vekstar som veks i store mengder
    Døme
    • liggje i det grøne, duftande graset;
    • graset veks;
    • graset kitla mellom tærne
  2. gras (1) som dekkjer eit område, til dømes beitemark, plen eller idrettsbane
    Døme
    • spele tennis på gras
  3. blad og stilk på rotvekst eller liknande;
    til dømes potetgras
  4. Døme
    • røykje gras

Faste uttrykk

  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • medan graset gror, døyr kua
    dersom førebuingane tek for lang tid, blir det heile for seint eller uaktuelt
  • på gras
    på vent;
    i bakhanda
    • ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • tene pengar som gras
    tene mykje pengar raskt

vintereik

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eik (1) med nøtter på kort stilk og langstilka blad som ofte sit på om vinteren;
Quercus petraea;
til skilnad frå sommareik

traktkantarell, trektkantarell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

matsopp i slekta trompetsoppar med gråbrun farge på hatten og med hol stilk;
Craterellus tubaeformis

svampete

adjektiv

Opphav

av svamp og -ete

Tyding og bruk

som er full av porer og som lett gjev etter for trykk;
Døme
  • ein sopp med svampete stilk

spire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, tynt tre’

Tyding og bruk

  1. sped, ung plante som nett har byrja å gro
    Døme
    • dei første spirene om våren
  2. i overført tyding: sped byrjing på noko
    Døme
    • ei spire til nytt liv;
    • ei spire til større innsats
  3. person som står ved byrjinga av gjerninga si
    Døme
    • ei håpefull spire
  4. gran eller furu som kan nyttast til mast (1) eller annan del av ein rigg (1);
    grovt rundtømmer av gran;
    lang, grann stamme av eit ungt tre;

sommareik, sumareik

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(stor) eik (1) med kortstilka blad og nøtter på lang stilk;
Quercus robur;
til skilnad frå vintereik

stilkkål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kålplante med grøne blad med lang, kvit, saftig stilk, brukt som grønsak;
Brassica rapa subsp. chinensis