Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Betydning og bruk

  1. plantedel som fester en blomst eller frukt til en stengel eller gren;
  2. Eksempel
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noe
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. bakerste del av en kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med ørene på stilk/stilker
    med full oppmerksomhet på å få med seg hva som blir sagt;
    med stor nysgjerrighet
    • vi sitter med ørene på stilker når hun synger;
    • hun gikk med ørene på stilk i korridorene
  • med øynene på stilk/stilker
    med full oppmerksomhet på å se hva som skjer;
    med stor nysgjerrighet
    • turistene betraktet fossefallet med øynene på stilk;
    • hun lette med øynene på stilker

ytterbeger

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i botanikk: liten krets av grønne blader mellom stilk og blomst (1)

stilkesting

substantiv intetkjønn

Opphav

av stilk

Betydning og bruk

stilket, stilka

adjektiv

Opphav

av stilk

Betydning og bruk

  1. som sitter på stilk
    Eksempel
    • et stilket blad
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: med slik stilk som førsteleddet nevner

med øynene på stilk/stilker

Betydning og bruk

med full oppmerksomhet på å se hva som skjer;
med stor nysgjerrighet;
Se: stilk
Eksempel
  • turistene betraktet fossefallet med øynene på stilk;
  • hun lette med øynene på stilker

med ørene på stilk/stilker

Betydning og bruk

med full oppmerksomhet på å få med seg hva som blir sagt;
med stor nysgjerrighet;
Se: stilk
Eksempel
  • vi sitter med ørene på stilker når hun synger;
  • hun gikk med ørene på stilk i korridorene

torso

substantiv hankjønn

Uttale

tåˊrso eller toˊrso

Opphav

italiensk torso, gjennom latin thyrsus ‘stilk, stengel’; av gresk thyrsos

Betydning og bruk

  1. skulptur uten armer og bein, ofte også uten hode
  2. overkropp på menneske, tenkt uten hode og armer
    Eksempel
    • hele torsoen var dekket av tatoveringer
  3. større verk eller arbeid som ikke er fullført

stratt, stratte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilk eller kvist uten blad eller løv

spire 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, lite tre’

Betydning og bruk

  1. sped, ung plante som nettopp har begynt å gro
    Eksempel
    • de første spirene av skvallerkål
  2. i overført betydning: sped begynnelse på noe
    Eksempel
    • bære i seg spiren til noe;
    • dette var spiren til en eventyrlig utvikling
  3. person som er i en tidlig fase av gjerningen sin
    Eksempel
    • en håpefull spire
  4. gran eller furu som er egnet til mast (1) eller annen del av en rigg (1);
    grov rundlast av gran;

skjellsopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for skivesopp i slektene Flammula og Pholiota som har skjell (1, 4) på stilk og hatt
Eksempel
  • noen av de giftige skjellsoppene likner mye på de spiselige

Nynorskordboka 32 oppslagsord

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. Døme
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noko
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. attarste del av ein kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med auga på stilk/stilker
    med full merksemd på å sjå kva som skjer;
    med stor nyfikne
    • vaktene hadde auga på stilk;
    • vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda
  • med øyra på stilk/stilker
    med full merksemd på å få med seg kva som blir sagt;
    med stor nyfikne
    • vi sit med øyra på stilk når han fortel frå gamledagar;
    • ho gjekk med øyra på stilker i korridorane

ytterbeger

substantiv inkjekjønn

ytterbekar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i botanikk: krans med små grøne blad mellom stilk og blomster (1)

med auga på stilk/stilker

Tyding og bruk

med full merksemd på å sjå kva som skjer;
med stor nyfikne;
Sjå: stilk
Døme
  • vaktene hadde auga på stilk;
  • vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda

med øyra på stilk/stilker

Tyding og bruk

med full merksemd på å få med seg kva som blir sagt;
med stor nyfikne;
Sjå: stilk
Døme
  • vi sit med øyra på stilk når han fortel frå gamledagar;
  • ho gjekk med øyra på stilker i korridorane

stilka

adjektiv

Opphav

av stilk

Tyding og bruk

  1. som sit på stilk
    Døme
    • eit stilka blad
  2. brukt som etterledd i samansetningar: med slik stilk som førsteleddet nemner

torso

substantiv hankjønn

Uttale

tåˊrso eller toˊrso

Opphav

frå italiensk torso gjennom latin thyrsus ‘stilk, stengel’; av gresk thyrsos

Tyding og bruk

  1. skulptur utan armar og bein, ofte også utan hovud;
  2. overkropp på menneske, tenkt utan hovud og armar
    Døme
    • heile torsoen var dekka av tatoveringar
  3. større verk eller arbeid som ikkje er fullført

stratt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stiv kvist utan lauv;
stilk, stubb

spire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, tynt tre’

Tyding og bruk

  1. sped, ung plante som nett har byrja å gro
    Døme
    • dei første spirene om våren
  2. i overført tyding: sped byrjing på noko
    Døme
    • ei spire til nytt liv;
    • ei spire til større innsats
  3. person som står ved byrjinga av gjerninga si
    Døme
    • ei håpefull spire
  4. gran eller furu som kan nyttast til mast (1) eller annan del av ein rigg (1);
    grovt rundtømmer av gran;

skjelsopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for skivesopp i slektene Flammula og Pholiota som har skjel (4) på stilk og hatt
Døme
  • nokre skjelsoppar er etande, mens andre er giftige

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på ei teskei
  2. del av ein støvel frå rista og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovel i ein vev er trædde inn på
  4. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste fatninga;
    kome ut av kontroll