Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
216 treff

Bokmålsordboka 216 oppslagsord

språkvitenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap om språk i alminnelighet og om de enkelte språk, lingvistikk
Artikkelside

setningsrest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: del av en helsetning som blir igjen når en fjerner leddsetningen(e)
Artikkelside

setningsknute

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: helsetning der et ledd fra en leddsetning blir stilt i spissen av den overordnede setningen, for eksempel ‘det ser jeg at er dumt av meg’ for ‘jeg ser at det er dumt av meg ’
Artikkelside

setningsemne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ytring som en kan utvide til en setning ved å sette inn subjekt eller verbal eller begge deler;
til forskjell fra setningsekvivalent
Artikkelside

setningsekvivalent

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ekvivalent (1

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ytring som mangler subjekt og verbal, men som likevel ikke blir regnet som ufullstendig setning;
til forskjell fra setningsemne
Eksempel
  • interjeksjoner kan være setningsekvivalenter
Artikkelside

sideordne

verb

Betydning og bruk

  1. sidestille i betydning, rang eller lignende
  2. i språkvitenskap: sette ord eller setninger etter hverandre som parallelle ledd
    Eksempel
    • i ‘et lite, fint hus’ er adjektivene sideordnet
Artikkelside

sideordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: det å være sideordnet;
til forskjell fra underordning
Artikkelside

samordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å samordne noe
    Eksempel
    • samordning av ulike hjelpetiltak;
    • samordningen mellom etatene
  2. i språkvitenskap: katatakse
Artikkelside

sammendragning, sammendraing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: det å dra sammen;
Eksempel
  • sammendragning av stavelser
Artikkelside

grunnform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former;
    grunnleggende eller vanligste form noe har
  2. i språkvitenskap: ubøyd form;
    ordform som danner utgangspunkt for et paradigme (3)
    Eksempel
    • ‘gris’ er grunnform av ‘grisen’, ‘griser’ og ‘grisene’
  3. i matematikk: hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Eksempel
    • elevene leter etter grunnformene i naturen
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanligvis er i;
    gjennomsnittlig fysisk tilstand
    Eksempel
    • en bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 22