Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

snakketøy

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

kjeft (2), munn (2)

Eksempel

snakketøyet går

Faste uttrykk

ha snakketøyet i orden
være flink til å snakke for seg

ha snakketøyet i orden

Betydning og bruk

være flink til å snakke for seg;

skravl 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

leppene og åpningen mellom dem;

munn (2), munntøy, snakketøy

Eksempel

skravla gikk i ett kjør

Faste uttrykk

holde skravla
holde munn;
tie
hold skravla!

munnlær

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel

ha godt munnlær

kjeftament

substantiv intetkjønn

Opphav

med spøkefull bruk av romansk-latinsk suffiks

Betydning og bruk

Eksempel

ha et fryktet kjeftament

munntøy

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

talegave, snakketøy

Nynorskordboka 5 oppslagsord

snakketøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjeft (2), munn (2)

Døme

snakketøyet går

Faste uttrykk

ha snakketøyet i orden
vere flink til å snakke for seg

skravl 1

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

leppene og opninga mellom dei;

munn (2), munntøy, snakketøy

Døme

skravla gjekk i eitt køyr

Faste uttrykk

halde skravla
halde munn;
teie
hald skravla!

ha snakketøyet i orden

Tyding og bruk

vere flink til å snakke for seg;

Sjå: snakketøy

munnlêr, munnler

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme

ha godt munnlêr

munntøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

talegåve, snakketøy