Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

smykke seg med

Betydning og bruk

flotte seg med;
Se: smykke
Eksempel
  • Bergen kan smykke seg med ny regnrekord
Artikkelside

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; av latin titulus, opprinnelig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

  1. navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren;
    • tittelen på det maleriet sier meg ingenting
  2. betegnelse for en persons stilling eller rang
    Eksempel
    • smykke seg med en fin tittel;
    • ha tittelen ingeniør;
    • en beskyttet tittel
  3. betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
    Eksempel
    • forsvare en tittel
Artikkelside

smykke 2

verb

Opphav

fra lavtysk og tysk; beslektet med smyge, opprinnelig ‘la ringer eller klær smyge seg om’

Betydning og bruk

pynte, pryde
Eksempel
  • kirken var vakkert smykket

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med
    • Bergen kan smykke seg med ny regnrekord
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

smykke seg med

Tyding og bruk

flotte seg med;
Sjå: smykke
Døme
  • dei smykkar seg med store ord
Artikkelside

smykke 2

smykka

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk; samanheng med smyge, opphavleg ‘la ringar og klede smyge kring seg’

Tyding og bruk

pynte, pryde
Døme
  • smykke festlokalet

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med
    • dei smykkar seg med store ord
Artikkelside

heiderstittel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tittel (2) gjeve for å heidre;
Døme
  • ho kan smykke seg med heiderstittelen Årets namn
Artikkelside