Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
122 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
sky
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
lavtysk
schuwen
Betydning og bruk
holde seg borte fra
;
unngå
Eksempel
sky
tobakk og alkohol
;
han skyr ikke noe
Faste uttrykk
brent barn skyr ilden
en unngår å gjøre samme feilen to ganger
Artikkelside
sky
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ský
Betydning og bruk
tett samling av vanndråper
eller
iskrystaller i atmosfæren
Eksempel
tunge
skyer
samlet seg ute i horisonten
;
de flyr inn i skyene
som etterledd i ord som
godværssky
tordensky
uværssky
tett samling av røyk, støv eller lignende
Eksempel
skyer av sand og støv
;
en
sky
av mygg
som etterledd i ord som
røyksky
støvsky
brus av hår eller lignende
Eksempel
håret stod i en sky om ansiktet
i IT: samling av datatjenester der store mengder data kan lagres og nås via internett
Eksempel
lagre i skya
Faste uttrykk
heve til skyene
rose sterkt
i skyene
svært lykkelig
han var høyt oppe i skyene
;
de var helt i skyene etter seieren
i vilden sky
så det lyder høyt
juble i vilden sky
ikke en sky på himmelen
klarvær
i dag er det ikke en sky på himmelen
problemfri tilstand
det var ikke en sky på himmelen i forholdet mellom de to landene
rose noen opp i skyene
skryte av noen
sveve oppe i skyene
ikke ha føling med virkeligheten
Artikkelside
sky
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
lavtysk
schu
(
we
)
Betydning og bruk
om dyr: som er lett å skremme og vanskelig å komme inn på
Eksempel
oteren er sky og vanskelig å få øye på
om person: som prøver å unngå andre mennesker
;
jamfør
folkesky
(1)
Eksempel
han var sky og forsiktig
sjenert, unnvikende
Eksempel
et sky blikk
i
sammensetninger
: som ikke tåler eller vil prøve å slippe det som førsteleddet angir
;
i ord som
arbeidssky
,
lyssky
Artikkelside
skye
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
danne seg skyer
;
jamfør
skyet
(
1
I)
Eksempel
skye
over
;
det skyet til
Artikkelside
vann
1
I
,
vatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vatn
, beslektet med
våt
Betydning og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
Eksempel
den kjemiske formelen for vann er H
2
O
vann
(
1
I
, 1)
i mer eller mindre ren tilstand
Eksempel
drikke et glass
vann
;
du kan drikke
vannet
fra springen
;
fylle opp vann i badekaret
som etterledd i ord som
boblevann
kildevann
oppvaskvann
samling av
vann
(
1
I
, 2)
i naturen
Eksempel
det er mye vann i elva
;
vannet skvulpet mot skroget
;
vi må sette båten på vannet
;
det er 20 °C i vannet
som etterledd i ord som
ferskvann
flomvann
grunnvann
saltvann
vannflate
Eksempel
svømme under
vannet
mindre innsjø
Eksempel
landskapet er fullt av bekker og små
vann
;
turfølget slo leir ved et lite vann
;
de stoppet ved flere av vannene langs stien
som etterledd i ord som
fiskevann
fjellvann
småvann
kroppsvæske som ligner
vann
(
1
I
, 1)
Eksempel
vannet
er gått
;
ha vann i kneet
Faste uttrykk
blod er tykkere enn vann
slektskap betyr mer enn vennskap
bløtt vann
kalkfattig vann
;
mykt vann
bære vann i såld
drive med noe nytteløst
fiske i rørt vann
utnytte en forvirret situasjon til egen fordel
få vann på mølla
få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før
;
bli ivrig
kritikerne fikk vann på mølla etter tapet
gå for lut og kaldt vann
få for lite stell og omsorg
ungene gikk for lut og kaldt vann
gå gjennom ild og vann
ikke sky noe for å hjelpe
han ville gå gjennom ild og vann for henne
gå i vannet
bade
det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
falle i vannet
padleturen endte med at vi gikk i vannet
dumme seg ut
;
mislykkes
jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
gå over bekken etter vann
gå langt bort etter noe som er nær ved
løse et problem unødig tungvint
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet
;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
hardt vann
kalkholdig vann
helle/slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen
;
skuffe
holde vann
ikke la vann trenge gjennom
;
være vanntett
båten holdt ikke vann
tåle nærmere undersøkelse
;
være logisk eller rimelig
vi må undersøke om argumentene holder vann
late vannet
tisse, urinere
legge inn vann
ordne det slik at en få vann i springen innendørs
;
føre ledning for rennende vann inn i hus
vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
mykt vann
kalkfattig vann
;
bløtt vann
prelle av som vann på gåsa
ikke ha noen virkning
kritikken prellet av som vann på gåsa
på dypt vann
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om
;
ille ute
;
som innebærer risiko
;
på tynn is
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
sitte på vann og brød
sitte i fengsel
skremme vannet av noen
gjøre noen veldig redd
vi kledde oss ut som spøkelser og skremte vannet av naboene
som ild og vann
totalt ulike
de to søsknene er som ild og vann
som ringer i vannet
om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange
;
som ild i tørt gress
som å skvette vann på gåsa
aldeles nytteløst, bortkastet
stille vann har dypest grunn
den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
til vanns
på vannet
;
på sjøen
fartøyet går like godt til vanns som til lands
trives som fisken i vannet
være i sitt rette element
;
ha det bra
trå vannet
holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
de må bare trå vannet enn så lenge
være like som to dråper vann
være så like at en ikke kan skille den ene fra den andre
;
være
identiske
far og sønn var like som to dråper vann
åpent vann
isfritt vann
Artikkelside
uselskapelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke søker selskap med andre
;
lite omgjengelig,
tilbakeholden
,
reservert
Eksempel
en sky og uselskapelig katt
Artikkelside
vaktsom
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er på
vakt
(
1
I
, 1)
;
som følger oppmerksomt eller mistenksomt med på det som skjer
;
påpasselig
,
årvåken
Eksempel
hjorten er sky og vaktsom
;
hun var
vaktsom
overfor fremmede
;
vi må ha et
vaktsomt
blikk på utviklingen
;
han holdt et
vaktsomt
øye med barna
Artikkelside
lyssky
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
sky
(
2
II)
Betydning og bruk
som ikke tåler
eller
liker (dags)lys
Eksempel
lysskye
fugler
i overført betydning
: som ikke kan foregå eller vise seg åpenlyst
;
som ikke tåler dagens lys
;
uhederlig
,
uredelig
;
suspekt
Eksempel
lyssky virksomhet
;
ha kontakt med
lysskye
miljøer
Artikkelside
tam
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tamr
Betydning og bruk
som holdes som husdyr
;
til forskjell fra
vill
(1)
Eksempel
tamme
kaniner
som tør nærme seg folk
;
til forskjell fra
sky
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
tam
rev
som er
fargeløs
(2)
eller lite spennende
Eksempel
en tam smak
;
debatten var tam
om person: tiltaksløs eller
tafatt
Eksempel
tamme motspillere
Artikkelside
skjerr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjarr
Betydning og bruk
redd, sky
Eksempel
skjerre
sauer
;
reinen er
skjerr
Artikkelside
Nynorskordboka
62
oppslagsord
sky
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
schuwen
Tyding og bruk
halde seg borte frå
;
unngå
Døme
sky tobakk og alkohol
;
han skyr folk
;
ho skydde ikkje noko
Faste uttrykk
brent barn skyr elden
ein unngår å gjere same feilen to gonger
Artikkelside
sky
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ský
Tyding og bruk
tett samling av vassdropar
eller
iskrystallar i atmosfæren
Døme
det samla seg mørke skyer i vest
;
sjå eit lysskjær gjennom skyene
som etterledd i ord som
godvêrssky
toresky
uvêrssky
tett samling av røyk, støv eller liknande
Døme
skyer med giftig gass
;
ei sky av mygg
som etterledd i ord som
røyksky
støvsky
brus av hår eller liknande
Døme
håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
i IT: samling av datatenester der store mengder data kan lagrast og nåast via internett
Døme
lagre i skya
Faste uttrykk
i skyene
svært lykkeleg
ho er oppe i skyene
;
han var heilt i skyene
ikkje ei sky på himmelen
klarvêr
det er ikkje ei sky å sjå på himmelen
problemfri tilstand
det var ikkje ei sky på himmelen i tilhøvet mellom dei to landa
rose nokon opp i skyene
skryte av nokon
sveve oppe i skyene
ikkje ha kontakt med røyndomen
Artikkelside
sky
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
schu
(
we
)
Tyding og bruk
om dyr: som er lett å skremme og vanskeleg å kome inn på
;
skygg
Døme
trana er ein sky fugl
om person: som prøver å halde seg unna andre menneske
;
jamfør
folkesky
(1)
Døme
vere sky og redd folk
sjenert, atterhalden
Døme
eit sky blikk
i samansetningar: som ikkje toler, eller vil prøve å sleppe det som førsteleddet nemner
;
i ord som
arbeidssky
,
lyssky
Artikkelside
skye
skya
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage seg skyer
;
jamfør
skya
Døme
skye over
;
det skyar til
Artikkelside
varsku
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
samanheng
med
vare
(
2
II)
;
vare
(
3
III)
og
sky
(
3
III)
Tyding og bruk
varsle om noko farleg
;
åtvare
Døme
varsku om brann
gje melding om noko
Døme
varsku meg når de kjem
Artikkelside
støvsky
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sky av støv
Døme
i det tørre vêret stod støvskya etter bilane
Artikkelside
uselskapeleg
,
uselskapleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje vil ha selskap med andre
;
lite omgjengeleg,
tilbakehalden
,
reservert
Døme
katta er sky og uselskapeleg
Artikkelside
vaktsam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
som er på
vakt
(
1
I
, 1)
;
som følgjer merksamt eller mistenksamt med på det som skjer
;
påpasseleg
,
årvak
(2)
Døme
hjorten er sky og vaktsam
;
ho er vaktsam mot framande
;
vi må ha eit vaktsamt blikk på utviklinga
;
han held eit vaktsamt auge med dei som badar
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
som tek seg dårleg ut
;
med utiltalande utsjånad
Døme
vere stygg å sjå på
;
vere stygg på håret
;
ha stygge tenner
;
ei stygg handskrift
;
dressen var flekkete og stygg
;
eit stygt måleri
;
det eine huset styggare enn det andre
;
det styggaste bygget i byen
slem, uskikkeleg, vond
Døme
vere stygg mot nokon
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar
brukt som adverb:
fare stygt fram
farleg, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
;
ei stygg ulykke
;
eit stygt sår
fæl, lei
Døme
ein stygg affære
;
vere stygg til å banne
faretruande, illevarslande
Døme
sjå stygt ut for nokon
brukt som adverb:
drøyme stygt
dumdristig, tankelaus
Døme
stygg køyring
om lyd: høg og skremmande
Døme
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
ufyseleg, ruskete
Døme
stygt vêr
usømeleg
Døme
fortelje stygge historier
;
skrive stygge ord på doveggen
redd, sky
;
jamfør
folkestygg
brukt som forsterkande forledd
;
i ord som
styggbratt
,
styggfort
,
styggammal
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
lyssky
,
ljossky
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
sky
(
2
II)
Tyding og bruk
som ikkje liker
eller
toler (dags)lys
Døme
lysskye
fuglar
i
overført tyding
: som ikkje kan gå føre seg eller vise seg openlyst
;
som ikkje toler dagens lys
;
uheiderleg
;
tvilsam
Døme
lyssky verksemd
;
lysskye
individ
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100