Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

skurd 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som skur (2

Betydning og bruk

utskjæring i tre;
jamfør treskurd

skur 2, skurd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skurðr

Betydning og bruk

  1. det å skjære, særlig modent korn (for hånd eller med maskin);
  2. Eksempel
    • det var midt i skuren
  3. skjæring av tømmer til trelast
  4. bakre siktemiddel på gevær;
    jamfør korn (5)

utskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (1

Betydning og bruk

dekorativ utskjæring i tre;

treskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (1

Betydning og bruk

  1. det å skjære ut i tre
  2. figur(er) eller ornament skåret ut i tre

stubbmark

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. skogbunn som er full av trestubber
  2. åker eller eng med stubber etter halm eller høy etter skurd eller slått

beinskurd, benskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (1

Betydning og bruk

  1. kunsten å skjære ut i bein, horn eller lignende
  2. noe som er skåret ut i bein, horn eller lignende

karveskurd

substantiv hankjønn

Opphav

av karve (3 og skurd (1

Betydning og bruk

utskjæring av geometriske figurer i treflate
Eksempel
  • et gammelt skrin med karveskurd

Nynorskordboka 16 oppslagsord

skurd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skurðr; av skjere (3

Tyding og bruk

utskjering i tre;
jamfør treskurd

skurd 2, skur 3

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som skurd (1

Tyding og bruk

  1. det å skjere, kutte og hauste korn eller anna frøavling (for hand eller med maskin);
    Døme
    • kornet er moge for skurd
  2. stad der noko er skore
    Døme
    • skurden gjennom tømmerstokken
  3. Døme
    • det var midt i skurden
  4. korn som skal skjerast eller er skore
    Døme
    • setje skurden i rauk
  5. skjering av tømmer til trelast
  6. bakre siktemiddel på gevær;
    jamfør korn (5)

utskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (2

Tyding og bruk

  1. dekorativ utskjering i tre;
  2. Døme
    • ein utskurd frå boka

treskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (1

Tyding og bruk

  1. det å skjere ut figurar og ornament i tre
  2. figur(ar) eller ornament som er skore ut i tre

stubbmark

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. skogbotn som er full av trestubbar
  2. åker eller eng med stubbar etter halm eller høy etter skurd eller slått

flengje 1, flenge 1

substantiv hokjønn

Opphav

av flengje (2

Tyding og bruk

  1. rivna, lang opning;
    stor rift;
    Døme
    • få ei flengje i buksa
  2. avflengd flak;
  3. flate eller stykke (av jord)

sikteskurd, sikteskur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bakre siktemiddel på handskytevåpen;

gipe 1

substantiv hokjønn

beinskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (1

Tyding og bruk

  1. kunsten å skjere ut i bein, horn eller liknande
  2. noko som er kunstnarleg utskore i bein, horn eller liknande

karveskurd

substantiv hankjønn

Opphav

av karve (3 og skurd (1

Tyding og bruk

utskjering av geometriske figurar i treflate
Døme
  • kista er prydd med karveskurd