Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

skriftemål

substantiv intetkjønn

Opphav

av mål (2

Betydning og bruk

vedkjenning overfor en prest av synder en har begått;

skrifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som skrift (1 opprinnelig ‘det å foreskrive en bot’

Betydning og bruk

vedkjenning overfor en prest av synder en har begått;
Eksempel
  • gå til skrifte;
  • stå skrifte

Faste uttrykk

  • stå til skrifte for
    bli irettesatt
  • ta i skrifte
    ta i forhør og irettesette

bekjennelse

substantiv hankjønn

Uttale

bekjenˊnelse

Opphav

av bekjenne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en offentlig bekjennelse
  2. Eksempel
    • avlegge bekjennelse for presten
  3. Eksempel
    • Den norske kirke bygger på den augsburgske bekjennelse fra 1530

absolusjon

substantiv hankjønn

Uttale

absolusjoˊn

Opphav

fra latin ‘det å løse’; jamfør absolvere

Betydning og bruk

tilgivelse
Eksempel
  • absolusjon for syndene sine;
  • gi absolusjon

skriftestol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avlukke i romersk-katolsk kirke der presten sitter når han mottar privat skriftemål

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skriftemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skriptamál; av mål (2

Tyding og bruk

vedkjenning overfor ein prest av synder;

skrifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som skrift (1 opphavleg ‘det å skrive ut ei bot’

Tyding og bruk

vedkjenning overfor ein prest av synder;
Døme
  • gå til skrifte;
  • stå skrifte

Faste uttrykk

  • stå til skrifte for
    bli irettesett
  • ta i skrifte
    ta i forhøyr og irettesetje

absolusjon

substantiv hankjønn

Uttale

absolusjoˊn

Opphav

frå latin ‘løysing’; jamfør absolvere

Tyding og bruk

Døme
  • få absolusjon for syndene sine;
  • gje absolusjon