Avansert søk

436 treff

Bokmålsordboka 217 oppslagsord

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

  1. gi en bestemt form;
    Eksempel
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Eksempel
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Eksempel
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Eksempel
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    1. gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    2. gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven

nyskaping

substantiv hunkjønn eller hankjønn

nyskapning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skape eller lage noe nytt
Eksempel
  • legge til rette for nyskapning i privat sektor

varulv

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk warwulf ‘manneulv’, var- samme opprinnelse som norrønt verr ‘mann’; jamfør norrønt vargulfr

Betydning og bruk

i folketro: menneske som er omskapt eller kan skape seg om til ulv
Eksempel
  • en overnaturlig historie med varulver og troll;
  • hovedkarakteren blir til en varulv ved fullmåne

reise tvil

Betydning og bruk

skape tvil eller mistro om noe;
Se: tvil

så tvil om

Betydning og bruk

skape tvil eller usikkerhet om noe;
Se: tvil
Eksempel
  • de sår tvil om planen har noe for seg

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

usikkerhet (om hva som er rett, best, sant eller lignende);
Eksempel
  • det hersker sterk tvil om dette;
  • han er i tvil om han skal takke ja til tilbudet;
  • det er ikke tvil i min sjel om at dette er det rette;
  • skifte mellom tvil og tro

Faste uttrykk

  • dra/trekke i tvil
    ikke være overbevist om noe;
    tvile på noe eller noen
    • motivet hennes ble dratt i tvil;
    • trekke rapporten i tvil
  • feie all tvil til side
    overbevise (noen) helt om noe
  • ha sine tvil
    være usikker;
    tvile
  • heve over all tvil
    være helt sikkert
    • det er hevet over all tvil at hun er den beste kandidaten
  • la tvilen komme tiltalte til gode
    la de usikre momentene avgjøre en sak til fordel for den som har mest å tape
  • reise tvil
    skape tvil eller mistro om noe
  • så tvil om
    skape tvil eller usikkerhet om noe
    • de sår tvil om planen har noe for seg
  • under tvil
    brukt etter en vurdering merket av usikkerhet eller uenighet
    • de stemte ja under tvil
  • uten tvil
    helt sikkert
    • dette er uten tvil den beste løsningen

utviklingsprogram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

program (1) eller opplegg som skal skape positiv forandring for en person, et sted eller en gruppe
Eksempel
  • klubben har et eget utviklingsprogram for unge talenter

utviklingsprosjekt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

prosjekt (2) som er ment å skape en stor positiv forandring i et område eller på et saksfelt
Eksempel
  • starte et regionalt utviklingsprosjekt

utviklingsmulighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

mulighet eller handlingsrom til å skape utvikling
Eksempel
  • undersøke regionens utviklingsmuligheter

utviklingsbistand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

økonomisk eller annen bistand til utviklingsland med formål om å skape bedre sosiale eller økonomiske forhold
Eksempel
  • sette av penger til utviklingsbistand og humanitær hjelp

Nynorskordboka 219 oppslagsord

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: skapa

Opphav

norrønt skapa

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere vent skapt
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikkje meining skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som har vorte til, som finst;
    tenkjeleg
    Døme
    • kvar skapte dag;
    • det var ikkje att eit skapande grann
  4. få i stand;
    lage
    Døme
    • skape noko nytt;
    • ho skapte blest om saka;
    • dei skaper seg ei framtid i landet
    • brukt som adjektiv:
      • skapande verksemd;
      • ha skapande evner;
      • ein skapande kunstnar
  5. vere årsak til
    Døme
    • skape forventningar;
    • meldinga skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme om, lage om;
    endre
  • skape seg
    1. gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
      te seg unaturleg;
      gjere seg til
      • ikkje skap deg!
    2. gjere seg vrien;
      slå seg vrang
      • småungar som skaper seg
  • skape seg til
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    gjere seg til;
    skape seg (1)
    • barn som enno ikkje har lært å skape seg til
  • skape seg vrang
    gjere seg stri og vrang (5)
  • vere som skapt for/til
    høve framifrå til
    • dei var som skapte for kvarandre;
    • stemma hennar er som skapt til å syngje jazz

fræve

fræva

verb

Opphav

norrønt fræva

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fræve eit egg
  2. gje liv;
    skape, gje frukt (3)
    Døme
    • frævande tankar

Faste uttrykk

  • fræve seg
    setje frø

varulv

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk warwulf ‘manneulv’, var- same opphav som norrønt verr ‘mann’; jamfør norrønt vargulfr

Tyding og bruk

i folketru: menneske som er eller kan skape seg om til ulv
Døme
  • ein fantasyserie med varulvar og troll;
  • hovudpersonen blir omgjord til ein varulv ved fullmåne

reise tvil

Tyding og bruk

skape tvil eller mistru om noko;
Sjå: tvil

så tvil om

Tyding og bruk

skape tvil eller uvisse om noko;
Sjå: tvil
Døme
  • advokaten sår tvil om truverdet til vitnet

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

uvisse (om kva som er rett, best, sant eller liknande);
Døme
  • det har vore tvil om avgjerda var rett;
  • det er ikkje tvil i mi sjel om at eg gjorde det rette;
  • eg er i tvil om kva eg skal gjere;
  • det rår tvil om opphavet;
  • skifte mellom tvil og tru

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil
  • feie all tvil til side
    overtyde (nokon) heilt om noko
  • ha sine tvil
    vere uviss;
    tvile
  • heve over all tvil
    vere heilt sikkert
  • la tvilen kome tiltalte til gode
    la dei usikre momenta avgjere ei sak til fordel for den som har mest å tape
  • reise tvil
    skape tvil eller mistru om noko
  • så tvil om
    skape tvil eller uvisse om noko
    • advokaten sår tvil om truverdet til vitnet
  • under tvil
    brukt etter ei vurdering som er merkt av uvisse eller usemje
    • under tvil har ho sagt ja til leiarjobben
  • utan tvil
    heilt sikkert
    • utan tvil var ho den beste kandidaten

tvidrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. dragnad i to ulike retningar;
    Døme
    • ha eit tvidrag i hugen;
    • tvidraget hos mennesket mellom plikta og lysta
  2. Døme
    • skape strid og tvidrag

utåt 1

adverb

Tyding og bruk

mot utsida eller eller omverda;
Døme
  • skape eit godt omdøme utåt

utviklingsprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

program (1) eller opplegg som skal skape positiv forandring for ein person, ein stad eller ei gruppe
Døme
  • det internasjonale samfunnet har vedteke eit utviklingprogram for regionen

utviklingsmoglegheit, utviklingsmogelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

moglegheit eller handlingsrom til å skape utvikling
Døme
  • ei næring med gode utviklingsmoglegheiter