Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

skamme

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    føle skam;
    bli skamfull;
    skjemmes
    • han skammer seg over kroppen sin;
    • du skulle skamme deg

skamme seg

Betydning og bruk

føle skam;
bli skamfull;
Sjå: skamme
Eksempel
  • han skammer seg over kroppen sin;
  • du skulle skamme deg

ikke ta fem cent for

Betydning og bruk

ikke unnse, skamme seg, vike tilbake for;
Sjå: cent
Eksempel
  • hun tar ikke fem cent for å fornærme noen

gjøre skam på

Betydning og bruk

Sjå: skam
  1. skjemme ut, vanære
    Eksempel
    • gjøre skam på familien;
    • de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
  2. motbevise tydelig;
    gjøre til skamme
    Eksempel
    • laget gjorde skam på spådommene

ikke ta fem øre for

Betydning og bruk

ikke unnse, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre;
Sjå: fem
Eksempel
  • han tar ikke fem øre for å forråde henne

gjøre til skamme

Betydning og bruk

vise at noe ikke medfører riktighet;
motbevise, avsanne;
Se: skam
Eksempel
  • spekulasjonene er gjort grundig til skamme

skjemmes

verb

Opphav

norrønt skemmast

Betydning og bruk

refleksivt: skamme seg
Eksempel
  • at du ikke skjemmes;
  • ikke skjemmes for noe

unnse

verb

Opphav

fra lavtysk ‘være sky overfor’, egentlig ‘se vekk fra’; samme opprinnelse som tysk (sich) entsehen

Betydning og bruk

refleksivt: skamme seg
Eksempel
  • hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, egentlig genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. i uttrykk som gjelder å være talsperson for eller tre i stedet for noen
    Eksempel
    • skamme seg, glede seg på deres vegnei deres sted;
    • på egne og andres vegnefor seg selv og andre;
    • tale på sin manns vegne

Faste uttrykk

  • alle vegne
    i alle retninger;
    overalt
    • se blomster alle vegne
  • på vegne av
    som representant eller talsperson for noen
    • takke på vegne av bygdefolket;
    • hun tok i mot prisen på vegne av hele gruppa;
  • tre av på naturens vegne
    eufemistisk: late vannet, tømme tarmen

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); trolig beslektet med finger

Betydning og bruk

  1. grunntallet 5
    Eksempel
    • klokka er fem på tolv
  2. skolekarakteren 5
    Eksempel
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag
    • helseekspertene sier nå at fem om dagen er et minimum
  • gå fem på
    (opphavlig fra et kortspill) la seg lure
    • det er lett å gå fem på hvis en ikke følger med
  • ikke ta fem øre for
    ikke unnse, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre;
    ikke ta fem cent for
    • han tar ikke fem øre for å forråde henne
  • ikke være ved sine fulle fem
    fra forstanden; ikke riktig klok
    • han var absolutt ikke ved sine fulle fem
  • ta seg fem minutter
    ta seg en kort pause
    • han tok seg fem minutter fra arbeidet

Nynorskordboka 14 oppslagsord

skamme

skamma

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    kjenne skam;
    bli skamfull;
    skjemmast
    • ho skammar seg over foreldra sine;
    • du skulle skamme deg

ikkje ta fem øre for

Tyding og bruk

ikkje unnsjå, skamme seg eller vike tilbake for;
Sjå: fem
Døme
  • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane

ikkje ta fem cent for

Tyding og bruk

ikkje unnsjå, skamme seg, vike tilbake for;
Sjå: cent
Døme
  • ho tek ikkje fem cent for å fornærme nokon

skamme seg

Tyding og bruk

kjenne skam;
bli skamfull;
Sjå: skamme
Døme
  • ho skammar seg over foreldra sine;
  • du skulle skamme deg

gjere til skamme

Tyding og bruk

vise at noko ikkje er rett;
motprove, avsanne;
Sjå: skam
Døme
  • alle argumenta er gjorde til skamme

gjere skam på

Tyding og bruk

Sjå: skam
  1. skjemme ut, vanære
    Døme
    • dei gjorde ikkje skam på klubben
  2. motprove tydeleg;
    gjere til skamme
    Døme
    • dei gjorde skam på spådomane

cent

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av latin centum ‘hundre’

Tyding og bruk

skiljemynt verd hundredelen av hovudmynten
Døme
  • 1 amerikansk eller kanadisk dollar = 100 cent;
  • 1 euro = 100 cent

Faste uttrykk

  • ikkje ein cent
    ingen pengar;
    (absolutt) ingenting
    • han eig ikkje ein cent
  • ikkje ta fem cent for
    ikkje unnsjå, skamme seg, vike tilbake for;
    ikkje ta fem øre for
    • ho tek ikkje fem cent for å fornærme nokon

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

svivyrde, svivørde 2

svivyrda, svivørda

verb

Opphav

norrønt svívirða; av norrønt sví interjeksjon ‘tvi’ og II vørde

Tyding og bruk

syne vanvyrdnad mot;
gjere til skamme;
Døme
  • svivyrde heimleg gjerd og sed

unnsjå

verb

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘sjå vekk frå’

Tyding og bruk

  1. refleksivt: vere blyg, eve seg
    Døme
    • de må ikkje unnsjå dykk for å kome
  2. refleksivt: skamme seg
    Døme
    • han unnsåg seg ikkje for å kare til seg alt