Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

sivil 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av sivil (2

Betydning og bruk

sivilt antrekk;
til forskjell fra uniform (1
Eksempel
  • soldatene fikk gå i sivil

sivil 2

adjektiv

Opphav

av latin civilis ‘(med)borgerlig’; av civis ‘borger’

Betydning og bruk

  1. uten tilknytning til militæret (1
    Eksempel
    • de sivile myndigheter ledet hjelpearbeidet sammen med de militære;
    • han var i Forsvaret før, men nå har han en sivil jobb
  2. ikke i uniform
    Eksempel
    • gå i sivilt antrekk
  3. som ikke gjelder kriminalitet
    Eksempel
    • en sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydighet
    det å nekte å adlyde lover, betale skatt og lignende som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp

sivilsak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

rettsak som ikke handler om strafferett;
sivil rettssak;
til forskjell fra straffesak

sivilist

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sivil (2

Betydning og bruk

person som ikke er tilknyttet militæret;
sivilperson;

sivilisere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin civilis; jamfør sivil (2

Betydning og bruk

oppdra til høyere kultur- og utvilingsnivå;
jamfør sivilisert
Eksempel
  • keiseren så det som sin plikt å sivilisere barbarene

sivil ulydighet

Betydning og bruk

det å nekte å adlyde lover, betale skatt og lignende som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp;

ulydighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være ulydig;
Eksempel
  • vise grov ulydighet;
  • militær ulydighet

Faste uttrykk

  • sivil ulydighet
    det å nekte å adlyde lover, betale skatt og lignende som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp

borgerlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi;
    ikke-sosialistisk
    Eksempel
    • de borgerlige partiene;
    • borgerlig regjering;
    • borgerlig revolusjon
    • som adverb:
      • stemme borgerlig
  2. som ikke er kirkelig eller religiøs;
    verdslig; motsatt kirkelig
    Eksempel
    • borgerlig vielse;
    • borgerlig begravelse
    • som adverb
      • paret giftet seg borgerlig
  3. i samsvar med middelklassens normer
    Eksempel
    • borgerlig livsførsel;
    • borgerlig moral;
    • komme hjem i borgerlig tid
  4. som vedkommer en statsborger;
    samfunnsmessig
    Eksempel
    • det er ens borgerlige plikt;
    • borgerlige retter
  5. sivil;
    til forskjell fra militær (2
    Eksempel
    • borgerlig strafferett
  6. ikke adelig eller kongelig
    Eksempel
    • borgerlig ektefelle
    • som adverb
      • prinsen giftet seg borgerlig

Faste uttrykk

  • borgerlig moral
    tilsynelatende plettfri moral

åsted

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt á ‘på’, opprinnelig ‘på stedet’

Betydning og bruk

  1. i jus: sted der noe straffbart har gått for seg
    Eksempel
    • politiet kom raskt til åstedet
  2. i jus: sted som det er tvist om i en sivil rettssak
  3. sted der noe har hendt
    Eksempel
    • vassdraget er åsted for dragkampen mellom naturvernere og veibyggere

verneting

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ting (2

Betydning og bruk

i jus: rettskrets der en sivil rettssak kan eller skal reises

Nynorskordboka 25 oppslagsord

sivil 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

av sivil (2

Tyding og bruk

vanlege klede;
til skilnad frå uniform (1
Døme
  • soldatane fekk gå i sivil

sivil 2

adjektiv

Opphav

av latin civilis ‘(med)borgarleg’; av civis ‘borgar’

Tyding og bruk

  1. utan tilknyting til militæret (1
    Døme
    • dei sivile styresmaktene;
    • gå over frå Forsvaret til ein sivil jobb
  2. ikkje i uniform
    Døme
    • gå i sivile klede
  3. som ikkje gjeld kriminalitet
    Døme
    • ei sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydnad
    det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp

sivilsak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rettssak som ikkje handlar om strafferett;
sivil rettssak;
til skilnad frå straffesak

sivilist

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sivil (2

Tyding og bruk

person som ikkje er knytt til militæret;
sivilperson;

sivilisere

sivilisera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin civilis; jamfør sivil (2

Tyding og bruk

oppsede til høgare kultur og utviklingsnivå;
jamfør sivilisert

sivil ulydnad

Tyding og bruk

det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp;
Sjå: sivil, ulydnad

ulydnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ulydig;
Døme
  • vise grov ulydnad;
  • militær ulydnad

Faste uttrykk

  • sivil ulydnad
    det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp

passiv 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av pati ‘lide’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er med på eller grip inn i noko
    Døme
    • han påstår at regjeringa er passiv;
    • dei nektar å sitje passive og sjå på
  2. om verbform: som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga;
    til skilnad frå aktiv (2, 2)
    Døme
    • passiv form av verbet

Faste uttrykk

  • passiv motstand
    motstand som går ut på å nekte samarbeid; sivil ulydnad
  • passiv røyking
    det å ande inn tobakksrøyk utan å røykje sjølv i rom der andre røykjer
  • passivt ordforråd
    ord ein skjønar, men ikkje bruker

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

åstad

substantiv hankjønn

Opphav

av å (4, opphavleg ‘på stad(en)'

Tyding og bruk

  1. i jus: stad der eit brotsverk har gått føre seg
    Døme
    • forbrytaren hadde sletta ut alle spor på åstaden
  2. i jus: stad som det er tvist om i ei sivil rettssak
  3. stad der noko har hendt
    Døme
    • Afrika har vore åstaden for ei rik og mangfelt utvikling