Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
145 treff

Bokmålsordboka 140 oppslagsord

selge

verb

Opphav

norrønt selja

Betydning og bruk

overdra mot betaling eller vederlag;
Eksempel
  • de selger gården sin til naboen;
  • de solgte lodd til inntekt for skolekorpset;
  • varen har solgt dårlig

Faste uttrykk

  • selge inn
    • selge til grossist, forhandler eller formidler, som produktet er nytt for;
      lansere på et marked
      • de solgte inn filmen til utenlandske innkjøpere
    • skape engasjement for
      • jeg prøver å selge inn ferie på hytta i sommer
  • selge seg
    • gi avkall på overbevisningen sin for materielle goder
    • prostituere seg
  • selge seg ut/ned
    kvitte seg med eller redusere eierandelen sin
    • han har solgt seg ut av firmaet;
    • dagens eiere skal selge seg ned med 30 prosent
  • selge seg dyrt
    gjøre tapper motstand
    • hun ville ikke tape og solgte seg dyrt
  • selge seg til fienden
    gå over til fienden mot betaling
  • selge ut
    kvitte seg med (til nedsatt pris)
  • være solgt
    være ferdig eller fortapt
    • oppdager de meg, er jeg solgt
Artikkelside

underhånden

adverb

Opphav

etter tysk unter der Hand, opprinnelig ‘skjult i hånden’

Betydning og bruk

  1. via (skjulte) bakveier;
    Eksempel
    • la noen få vite noe underhånden
  2. utenom ordinære kanaler;
    Eksempel
    • selge og kjøpe underhånden
Artikkelside

kontant 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av latin computare ‘regne sammen’

Betydning og bruk

  1. som betales med kontanter
    Eksempel
    • selge mot kontant betaling;
    • kontant oppgjør
  2. rask og bestemt;
    Eksempel
    • et kontant svar;
    • være kontant
    • brukt som adverb:
      • slikt tull avvises kontant

Faste uttrykk

  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd
Artikkelside

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    med høyt prisnivå;
    Eksempel
    • jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil;
    • det er dyrt å reise;
    • ha et dyrt lån;
    • det blir for dyrt;
    • alt blir dyrere;
    • verdens dyreste by;
    • ha dyre vaner;
    • du er jammen dyr i drift!
  2. som koster en mye slit, lidelse eller lignende
    Eksempel
    • det ble en dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noe;
      • han måtte betale dyrt for hovmodet sitt
  3. som det er knapt med;
    Eksempel
    • dyre dråper;
    • hun har mange dyre minner om moren
  4. Eksempel
    • Guds dyre navn
    • brukt som adverb
      • love dyrt og hellig

Faste uttrykk

  • nå er gode råd dyre
    nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
  • selge seg dyrt
    kjempe innbitt (mot en overmakt)
    • bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside

tungsolgt

adjektiv

Betydning og bruk

vanskelig å selge
Eksempel
  • tungsolgte eiendommer
Artikkelside

utgi

verb

Betydning og bruk

selge offentlig i trykt tilstand;
gi ut
Eksempel
  • hun utgir en diktsamling i året

Faste uttrykk

  • utgi seg for
    late som om en er eller foregi å være noe eller noen
    • utgi seg for å være polititjenesteperson
Artikkelside

utføre

verb

Opphav

av føre (4

Betydning og bruk

  1. føre ut eller selge til utlandet;
    motsatt innføre (2)
  2. sette i verk;
    Eksempel
    • arbeidet utføres på dagen
  3. Eksempel
    • broderiet er utført i ullgarn
Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

  1. med liten størrelse eller lite omfang
    Eksempel
    • rive noe i små biter;
    • små avlinger;
    • små kommuner;
    • små barn lekte i sandkassa;
    • små marginer
  2. smålig, gjerrig
    Eksempel
    • store menn kan være små i mange ting
  3. dårlig, skral
    Eksempel
    • leve i små kår;
    • små utsikter til bedring;
    • det er smått med bær i år;
    • ha små tanker om noen
  4. brukt som substantiv: barn
    Eksempel
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantiv: folk med lav sosial posisjon
    Eksempel
    • de små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • det gikk smått framover

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
    • dansen varte ut i de små timer;
    • de festet inn i de små timer
  • i det små
    i liten målestokk
    • begynne i det små
  • i smått
    i små porsjoner eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selge mel i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og voksne
    • han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn følte jeg meg bedre
  • så smått
    til en viss grad
    • det regnet så smått;
    • jeg begynte så smått å bli redd
Artikkelside

snipp 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med snipe (1

Betydning og bruk

  1. ytterste, smale del av noe
    Eksempel
    • selge en snipp av eiendommen;
    • sitte på snippen av en benk
  2. løs eller fastsydd halskrage på skjorte
    Eksempel
    • skjorta var for trang i snippen

Faste uttrykk

  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
Artikkelside

aldri i verden

Betydning og bruk

ikke for noen pris;
Eksempel
  • selge gården – aldri i verden!
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

selje 2

selja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt selja

Tyding og bruk

overdra mot betaling eller vederlag;
Døme
  • denne kaffien sel godt;
  • ho selde brukte klede på nettet;
  • dei fekk selt leilegheita over takst

Faste uttrykk

  • selje inn
    • selje til ein grossist, forhandlar eller formidlar, som produktet er nytt for;
      lansere på ein marknad
      • dei selde inn boka til utanlandske forlag
    • skape engasjement for
      • eg prøvde å selje inn ideen til leiinga
  • selje seg
    • gje avkall på overtydinga si for materielle gode
    • prostituere seg
  • selje seg ut/ned
    kvitte seg med eller redusere eigardelen sin
    • ho har selt seg ned i selskapet;
    • det er lurt å selje seg ut av marknaden no
  • selje seg dyrt
    gjere djerv motstand
    • ho ville ikkje tape og selde seg dyrt
  • selje seg til fienden
    gå over til fienden mot betaling
  • selje ut
    kvitte seg med (til nedsett pris)
  • vere seld
    vere ferdig eller fortapt
    • dersom det blir kontroll i dag, er eg seld
Artikkelside

selje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt selja; samanheng med latin salix ‘vidjepil’

Tyding og bruk

tre eller busk i vierfamilien med avlange blad og med gåsungar om våren;
Salix caprea
Artikkelside

sva 2, svade 2

svada

verb

Opphav

norrønt svaða

Tyding og bruk

  1. om hud og liknande: flakne av, rivne frå
  2. om tre: losne i borken
    Døme
    • selja svadde i lauvspretten
  3. om bork: losne frå treet
    Døme
    • borken svar
  4. flekkje av
    Døme
    • sva bork
Artikkelside

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. miste eller løyse taket i noko;
    late noko eller nokon røre seg fritt;
    jamfør sleppe (2
    Døme
    • ho sleppte koppen i golvet;
    • dei har sleppt buskapen på beite;
    • han sleppte hunden laus;
    • selja slepper borken;
    • slepp meg!
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • dei sleppte han ut av fengselet;
    • han sleppte gråten laus
  2. la seg gli;
    falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein
  3. slutte å interessere;
    slutte å halde fast ved
    Døme
    • ideen ville ikkje sleppe meg;
    • dei ville ikkje sleppe samtaleemnet
  4. bryte av;
    stanse
    Døme
    • vi tek til att der vi sleppte

Faste uttrykk

  • sleppe av syne
    ta auga frå;
    ikkje følgje med på
    • eg kan ikkje sleppe ungane av syne
  • sleppe seg
    om småbarn: byrje å gå utan hjelp
  • sleppe ut av seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)
  • som sleppt ut av ein sekk
    plutseleg og kraftig
    • stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside

seljemannamess, seljemannamesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt seljumannamessa

Tyding og bruk

om eldre forhold: kyrkjeleg festdag til minne om dei heilage på Selja, 8. juli
Artikkelside