Bokmålsordboka
utforme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utforme | utformer | utforma | har utforma | utform! |
| utformet | har utformet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utforma + substantiv | utforma + substantiv | den/det utforma + substantiv | utforma + substantiv | utformende |
| utformet + substantiv | utformet + substantiv | den/det utformede + substantiv | utformede + substantiv | |
| den/det utformete + substantiv | utformete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gi en viss form;
Eksempel
- utforme en plan