Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

sarkasme

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av sarkazein ‘rive i stykker kjøtt, skjære tenner’, av sarx ‘kjøtt’

Betydning og bruk

spottende bemerkning;
bitende hån;
spydighet
Eksempel
  • stemmen var full av sarkasme

Nynorskordboka 1 oppslagsord

sarkasme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av sarkazein ‘rive sund kjøt, skjere tenner’, av sarx ‘kjøt’

Tyding og bruk

bitande hån eller skjemt;
Døme
  • kome med ein sarkasme