Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
14
oppslagsord
sakleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som held seg til saka, sjølve emnet, tingen
;
nøktern
,
objektiv
(
2
II)
,
upartisk
Døme
saklege
grunnar krev ei endring
;
eit
sakleg
ordskifte
;
vere nøktern og
sakleg
Artikkelside
rasjonale
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sakleg og fornuftig grunnlag for ei oppfatning, avgjerd
eller liknande
Døme
rasjonalet bak etableringa av det nye sjukehuset
Artikkelside
balansere
balansera
verb
Vis bøying
Uttale
balanseˊre
;
balangseˊre
Opphav
av
balanse
Tyding og bruk
halde, vere i
likevekt
;
vege jamt
Døme
balansere ei stong på fingeren
;
balansere på ein bom
;
balansere ei skålvekt
i bokføring: vise samsvar mellom
debetsida
og
kreditsida
Døme
få rekneskapen til å balansere
brukt som adjektiv: med stor sinnsro
;
sakleg
,
nøktern
;
(vel) tilpassa
Døme
ein balansert person
;
ei balansert framstilling av ei sak
;
eit balansert trafikksystem
Artikkelside
normalprosa
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
prosa med ein sakleg og nøktern stil
;
sakprosa
;
til skilnad frå
høgprosa
og
lågprosa
Artikkelside
nøktern
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, opphavleg ‘som hender tidleg om morgonen’, truleg frå
latin
nocturnus
‘nattleg’
Tyding og bruk
roleg
(4)
,
sindig
(1)
Døme
ein nøktern person
objektiv
(
2
II)
,
sakleg
Døme
ei nøktern framstilling av ei sak
;
ei nøktern vurdering
fornuftig
,
realistisk
Døme
eit nøkternt budsjett
brukt som adverb:
leve nøkternt
enkel
(2)
Døme
huset hadde ei nøktern innreiing
edru
,
edrueleg
(1)
Artikkelside
objektiv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
objekt
Tyding og bruk
allmenngyldig
;
sakleg, upartisk
;
motsett
subjektiv
Døme
ei objektiv framstilling
brukt som adverb:
det er vanskeleg å svare deg objektivt
Artikkelside
brei
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
breiðr
Tyding og bruk
med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda
;
motsett
smal
(
2
II)
, til skilnad frå
lang
(
2
II)
og
høg
(
1
I)
Døme
vere brei over akslene
;
sjå ut over den breie fjorden
;
dei breie bygdene kring Mjøsa
med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
Døme
huset er tolv meter langt og seks meter breitt
som femner om mykje eller mange
;
vid
(
2
II)
,
romsleg
Døme
eit breitt vareutval
;
ein open, brei og sakleg debatt
;
opptre for eit breitt publikum
;
dei mobiliserte breie lag av folket
;
eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
utprega
;
folkeleg
(2)
Døme
prate brei lærdøl
;
ho prata ei brei søritaliensk dialekt
brukt som adverb
prate breitt
Faste uttrykk
dei breie laga
den store mengda av folk
;
massane
;
folk flest
dei breie laga av folket
i det vide og det breie
svært omstendeleg
ho la ut i det vide og det breie
i sju lange og sju breie
svært lenge
;
i det uendelege
vente på svar i sju lange og sju breie
vidt og breitt
mange stader
;
overalt
ho hadde kontaktar vidt og breitt
Artikkelside
forretningsmessig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som stemmer overeins med det som er brukeleg eller hensiktsmessig i forretningsverksemd
Døme
drive noko på forretningsmessig basis
;
den forretningsmessige sida av saka
som framstår sakleg og formell
;
korrekt
Døme
leggje an ei forretningsmessig tone
;
utstråle ei forretningsmessig haldning
brukt som adverb
opptre forretningsmessig
Faste uttrykk
forretningsmessig drift
drift basert på lønnsemd
Artikkelside
oppseiingsvern
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lovfesta vern mot at ein arbeidstakar kan bli oppsagd utan sakleg grunn
Artikkelside
yppe
yppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
yppa
‘lyfte opp’,
yppast
‘briske seg’
Tyding og bruk
lyfte
,
lette
(
3
III)
Døme
han yppa akslene
;
yppe på seg
vekkje
(
3
III)
,
valde
(
2
II)
,
starte
(
1
I)
Døme
yppe kiv, strid, trette, ufred
òg i
uttrykk
:
yppe til uro, ufred o l
eggje
,
inspirere
berre ei sakleg framstilling vil yppe til ei nødvendig omvelting
briske seg
;
vise ein utfordrande oppførsel
;
skape seg til
;
egle seg innpå, krangle seg innpå
Døme
yppar du, eller?
du må berre ikkje kome her og yppe, gut!
Faste uttrykk
yppe seg
refleksivt
: våge seg fram (særleg til strid
eller
motstand)
;
òg: vise seg
yppe seg mot herren sin
;
han tok til å yppe seg politisk òg
;
ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100