Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

sage

verb

Betydning og bruk

  1. skjære eller kappe med sag (1)
    Eksempel
    • sage ved;
    • de sagde tømmer
  2. lage en lyd som minner om en sag når den skjærer
    Eksempel
    • han satt og sagde på en fele;
    • tiuren sagde og klunket

Faste uttrykk

  • sage opp
    dele opp med sag
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv
Artikkelside

sage opp

Betydning og bruk

dele opp med sag;
Sjå: sage
Artikkelside

sage over grenen en selv sitter på

Betydning og bruk

ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv;
Se: gren, sage
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

trolig av lavtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Betydning og bruk

  1. i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn;
    høyere enn, større enn;
    Eksempel
    • skiltet henger over døra;
    • bygda ligger 500 meter over havet;
    • han er over pensjonsalderen;
    • hun går i klassen over meg;
    • styre over noen
    • brukt som adverb:
      • bo i etasjen over
  2. Eksempel
    • dikteren over alle diktere;
    • menneskerettighetene går over alle andre lover
  3. ovenfra og ned på
    Eksempel
    • få en bøtte vann over seg;
    • ønske vondt over sin neste
  4. Eksempel
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over et arbeid;
    • kaste seg over motstanderen
  5. på overflaten av;
    Eksempel
    • han strøk barnet over håret;
    • folde hendene over brystet;
    • være brun over hele kroppen;
    • uvær over hele Nord-Norge
  6. Eksempel
    • ha slåbrok over pyjamasen
  7. på eller til den andre siden av
    Eksempel
    • stien fører over fjellet;
    • ro over vannet;
    • gå over gata
  8. Eksempel
    • tog til Kristiansand over Kongsberg
  9. Eksempel
    • holde en tale over radio
  10. videre enn (noe som danner en begrensning)
    Eksempel
    • elva gikk over sine bredder;
    • sette seg ut over loven;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. mer enn
    Eksempel
    • det var over hundre deltakere i rennet;
    • klokka er over ti;
    • by over noen
  12. til slutten av;
    gjennom (en viss tid)
    Eksempel
    • bli natta over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • forestillingen er over;
      • uværet drev over
  13. brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand eller lignende: på grunn av, når det gjelder
    Eksempel
    • glede seg over livet;
    • være fornærmet over noe;
    • sørge over noen
  14. brukt i forbindelse med betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
    Eksempel
    • tenke over noe;
    • bli klar over hva som skjedde;
    • holde preken over et bibelsted;
    • lage en liste over hva en ønsker seg til jul
  15. i forbindelse med visse verb: i to stykker
    Eksempel
    • sage over et tre;
    • file over en jernstang

Faste uttrykk

  • gi seg over
    overgi seg;
    miste motet;
    bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    bedre seg
    • det går over hvis du bare er tålmodig
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • nå er det over og ut for samarbeidet
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • våke over
    ha jevnt tilsyn med
    • de måtte våke over den syke
Artikkelside

kubbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk kubbi i sammensetninger, beslektet med kuv; opprinnelig noe ‘noe rundt, hvelvet’

Betydning og bruk

kort ukløyvd stykke av trestamme;
Eksempel
  • sage kubber
Artikkelside

kløyvsag, kløvsag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sag til å sage langs veden med
Artikkelside

strange

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt strangr ‘stiv, spent’

Betydning og bruk

tynn trestamme uten topp og grener
Eksempel
  • sage opp noen stranger;
  • bjørkestrange
Artikkelside

løvsag, lauvsag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sag med smalt, tynt blad til å sage mønster i tynne tre- og metallplater
Artikkelside

kappe 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør kabbe (2

Betydning og bruk

hogge, skjære eller sage tvers av
Eksempel
  • kappe ved;
  • kappe opp treet med motorsag;
  • få kappet av seg den ene foten
Artikkelside

gren 1, grein 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grein

Betydning og bruk

  1. del av et tre som vokser ut fra stammen;
    grov kvist
    Eksempel
    • treets grener
  2. noe som minner om en gren (1, 1);
    noe som grener seg ut
    Eksempel
    • den ene grenen på geviret;
    • en gren av elva
  3. sidelinje av en slekt;
    jamfør slektsgren
    Eksempel
    • i vår gren av slekta
  4. undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
    Eksempel
    • en gren av matematikken

Faste uttrykk

  • på den grønne gren
    i en god økonomisk situasjon
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

sage

saga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av sag

Tyding og bruk

  1. skjere eller kappe med sag (1)
    Døme
    • sage ved;
    • sage av ei grein;
    • dei saga tømmer
  2. lage ein lyd som minner om ei sag når ho skjer
    Døme
    • han sat og saga på ei fele;
    • tiuren saga og klunka

Faste uttrykk

  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein
  • sage opp
    dele opp med sag
Artikkelside

sage opp

Tyding og bruk

dele opp;
Sjå: sage
Artikkelside

sage av den greina ein sit på

Tyding og bruk

sjølv valde at det går gale med ein;
Sjå: grein, sage
Artikkelside

kubbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk kubbi i samansetningar, samanheng med kuv; opphavleg ‘noko rundt eller kvelvt’

Tyding og bruk

kort ukløyvd stykke av ei trestamme;
Døme
  • sage kubbar
Artikkelside

gjærekasse, gjæringskasse, gjærkasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

smal kasse med ferdige spor til å sage vinklar med når ein skal gjære (2
Artikkelside

dekupere

dekupera

verb

Uttale

dekupeˊre

Opphav

av fransk de- og couper ‘skjere’; jamfør de-

Tyding og bruk

skjere, klippe, sage opp, stykke ut;
skjere ut figurar i papp, papir eller treplater for å dekorere ei overflate
Artikkelside

grein 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; samanheng med grine

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som veks ut frå stamma;
    grov kvist
    Døme
    • bjørka har svære greiner
  2. noko som liknar på ei grein (2, 1);
    noko som greinar seg ut
    Døme
    • greinene på hornet;
    • ei grein av elva
  3. ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt;
    jamfør slektsgrein
    Døme
    • den greina som bur i grannebygda
  4. undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
    Døme
    • ei grein av kunsten

Faste uttrykk

  • på den grøne greina
    i ein god økonomisk situasjon
  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein
Artikkelside

tømmer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt timbr; samanheng med latin domus ‘hus’

Tyding og bruk

  1. rett og heller tjukk trestamme som er felt, kvista og barka;
    ofte nytta kollektivt
    Døme
    • hogge, køyre, fløyte, merkje, måle, sage tømmer;
    • grovt tømmer;
    • ei tylft tømmer
    • einskild stokk
  2. byggjevyrke av heil eller saga stokk
    Døme
    • hus, vegger av tømmer
Artikkelside

prisme

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk prizein ‘sage’

Tyding og bruk

  1. tre- eller fleirsida lekam av glas eller liknande som kan bryte lys
  2. i matematikk: lekam med parallelle og kongruente grunnflater og med tre eller fleire sideflater som er parallellogram
Artikkelside

diger

adjektiv

Opphav

norrønt digr; samanheng med deig

Tyding og bruk

som tek mykje plass;
stor, svær;
Døme
  • han har vorte så tjukk og diger;
  • eit digert beist av ein stein;
  • sage ned digre tre
Artikkelside
Side 1 av 2