Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

rutte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røve, plyndre’; opprinnelig ‘sløse’

Faste uttrykk

  • ha/få å rutte med
    disponere, kunne bruke (ressurser, penger eller lignende)
    • han har ikke mye å rutte med for tiden;
    • de vil få mer å rutte med

ha/få å rutte med

Betydning og bruk

disponere, kunne bruke (ressurser, penger eller lignende);
Se: rutte
Eksempel
  • han har ikke mye å rutte med for tiden;
  • de vil få mer å rutte med

trygde

verb

Betydning og bruk

  • brukt som adjektiv:
    • en trygdet person
  • brukt som substantiv:
    • de trygdede skal få mer å rutte med

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rutte

rutta

verb

Opphav

gjennom dansk ‘sløse’, frå lågtysk; jamfør rute (5

Faste uttrykk

  • ha/få å rutte med
    disponere eller kunne bruke pengar, ressursar, pengar eller liknande
    • han har ikkje mykje å rutte med for tida;
    • dei har fått meir å rutte med;
    • museet fekk ein million ekstra å rutte med

ha/få å rutte med

Tyding og bruk

disponere eller kunne bruke pengar, ressursar, pengar eller liknande;
Sjå: rutte
Døme
  • han har ikkje mykje å rutte med for tida;
  • dei har fått meir å rutte med;
  • museet fekk ein million ekstra å rutte med

rutle 2

rutla

verb

Opphav

kanskje samanheng med ryte

Tyding og bruk

  1. rutte, kunne bruke
    Døme
    • ha seks millionar å rutle med
  2. Døme
    • rutle med stampar i eldhuset
  3. sysle, stelle, drive på
    Døme
    • kva er det du rutlar med?
    • han rutlar i skogen