Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

risikabel

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør risikere

Betydning og bruk

farlig, vågelig

Eksempel

det var risikabelt å ro i den sterke vinden

Artikkelside

vågestykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

risikabel eller dristig handling;

noe det krever mot å utføre

Eksempel

akrobaten utførte mange vågestykker;
anmelderne kaller filmen for et vellykket vågestykke

Artikkelside

vågsom

adjektiv

Opphav

av våge

Betydning og bruk

dristig (1), risikabel

Eksempel

vågsom fjellklatring

Artikkelside

vågelig

adjektiv

Opphav

av våge

Betydning og bruk

som medfører risiko og fare;

farlig (1), risikabel

Eksempel

et vågelig eksperiment;
dra på en vågelig ferd

Artikkelside

vågal

adjektiv

Betydning og bruk

som tar risiko;
dristig (1), uredd (1
Eksempel
- hun er vågal som går på isen nå
som innebærer fare;
farlig, risikabel
Eksempel
- en vågal ferd
som avviker fra det som er vanlig eller passende;
freidig, dristig (2)
Eksempel
- en vågal kjole;
- sende noen et vågalt blikk

Artikkelside

farlig

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, fra lavtysk; beslektet med fare (

Betydning og bruk

som innebærer eller fører med seg fare;
risikabel, skadelig
Eksempel
- det er farlig å gå over isen nå;
- farlig avfall;
- farlige situasjoner;
- farlige stoffer;
- en farlig sykdom;
- frakte farlig gods
brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
Eksempel
- farlig fort;
- farlig god

Faste uttrykk

ikke så farlig
ikke viktig
leve farlig
utsette seg for fare;
ta risikofylte valg

Artikkelside

halsløs, halslaus

adjektiv

Betydning og bruk

uten hals
Eksempel
- en halsløs flaske
dumdristig, risikabel
Eksempel
- halsløs gjerning;
- legge ut på en halsløs ferd
om eldre forhold: som kan føre til dødsstraff ved halshogging

Artikkelside

uhellsvanger

adjektiv

Betydning og bruk

ulykkebringende, risikabel;
jamfør svanger (2)
Eksempel
- en uhellsvanger ekspedisjon
illevarslende
Eksempel
- en uhellsvanger stillhet

Artikkelside

halsbrekkende

adjektiv

Opphav

av tysk halsbrechend opprinnelig ‘med fare for å brekke halsen’

Betydning og bruk

høyst farefull og risikabel

Eksempel

foreta noen halsbrekkende forbikjøringer

Artikkelside

betenkelig

adjektiv

Betydning og bruk

som gir en grunn til å betenke seg;

foruroligende, farlig, risikabel

Eksempel

jeg kan ikke se noe betenkelig ved det;
en betenkelig utvikling

brukt som adverb:
- det minner betenkelig om muselort;
- hun kom betenkelig nær stupet

Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

risikabel

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør risikere

Tyding og bruk

farleg, vågeleg

Døme

ein risikabel tur

Artikkelside

vågsam

adjektiv

Tyding og bruk

dristig (1), vågal (1), risikabel

Døme

eit vågsamt tiltak

Artikkelside

vågestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

risikabel eller dristig handling;

noko det krev mykje mot å gjere

Døme

akrobaten gjorde mange vågestykke;
framsyninga er så original at ho må kunne kallast eit vågestykke

Artikkelside

vågespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dristig eller risikabel gjerning eller verksemd

Døme

drive eit farleg vågespel;
det er eit vågespel å leggje ut på sjøen i slikt vêr

Artikkelside

vågen

adjektiv

Tyding og bruk

vågal (1), dristig (1)
Døme
- ein vågen gutunge
vågeleg, risikabel
Døme
- ei vågen ferd

Artikkelside

vågeleg

adjektiv

Opphav

av våge (

Tyding og bruk

som det følgjer vågnad med;

farleg (1), risikabel

Døme

ei vågeleg ferd;
eit vågeleg tiltak

Artikkelside

vågal

adjektiv

Tyding og bruk

som tek stor risiko på seg;
dristig (1), uredd
Døme
- ho er vågal som går på nattgammal is
som fører med seg fare;
farleg, risikabel
Døme
- ei vågal ferd
som avvik frå det som er vanleg eller sømeleg;
dristig (2)
Døme
- ein vågal kjole;
- kle seg i eit vågalt kostyme

Artikkelside

trøbbel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk trouble; frå gammalfransk

Tyding og bruk

noko som gjer noko vanskeleg;
bry (1, vanske, problem
Døme
- lage trøbbel for nokon;
- ha trøbbel med bilen
risikabel eller farleg situasjon
Døme
- havne i trøbbel på byen;
- dei folka betyr trøbbel

Artikkelside

forretning

substantiv hokjønn

Opphav

av forrette

Tyding og bruk

offisiell handling
Døme
- offentlege forretningar;
- kyrkjelege forretningar
særleg økonomisk gjeremål innanfor verksemd, administrasjon, handel eller liknande
Døme
- snakke forretningar;
- vere ute i forretningar;
- ei risikabel forretning
kjøp eller sal som syssel;
einskild handel eller pengetransaksjon
Døme
- gjere god forretning på noko;
- drive med forretningar;
- gjere forretningar med nokon
føretak, verksemd med kjøp og sal;
handelshus, butikk
Døme
- drive ei forretning;
- luksuriøse forretningar;
- eige ei forretning;
- gå i forretningar
- - daglegvareforretning
  - kjedeforretning
  - sportsforretning
  - utstyrsforretning

Faste uttrykk

gjere forretning på
tene gode pengar på
gjere forretning på skipsfart

Artikkelside

farleg

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, frå lågtysk; samanheng med fare (

Tyding og bruk

som er ein fare;
risikabel;
skadeleg
Døme
- farleg skuleveg;
- det er farleg å gå her;
- farlege situasjonar;
- farlege stoff
brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
Døme
- litt farleg fort;
- farleg lite

Faste uttrykk

ikkje så farleg
som ikkje gjer noko
leve farleg
utsetje seg for farar;
ta risikofylte val

Artikkelside

Resultater per side: