Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

resonnere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av ratio ‘fornuft’

Betydning og bruk

tenke over, overveie
Eksempel
  • resonnere seg fram til noe
  • brukt som adjektiv:
    • en resonnerende og nyansert retorikk
Artikkelside

kasuist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; av middelalderlatin casus (conscientiae) ‘(samvittighets)tilfelle’

Betydning og bruk

  1. person som er tilhenger av eller kyndig i kasuistikk (2)
  2. person som resonnerer kasuistisk (2);
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

resonnere

resonnera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av ratio ‘fornuft’

Tyding og bruk

tenkje over
Døme
  • resonnere seg fram til noko
  • brukt som adjektiv:
    • skrive i ein resonnerande stil
Artikkelside

kasuist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå spansk; av mellomalderlatin casus (conscientiae) ‘(samvits)tilfelle’

Tyding og bruk

  1. person som er tilhengjar av eller kunnig i kasuistikk (2)
  2. person som resonnerer kasuistisk (2);
Artikkelside