Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør personifisere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er personifikasjonen av latskap
  2. det å framstille noe livløst eller abstrakt med menneskelige egenskaper;
    Eksempel
    • ‘et smilende landskap’ er en personifikasjon

satan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra hebraisk ‘fiende’

Betydning og bruk

  1. (brukt som egennavn) personifikasjon av det onde;
    jamfør djevel (1)
    Eksempel
    • påkalle Satan;
    • være i Satans makt
  2. brukt i ed
    Eksempel
    • gi deg nå, for satan!
    • hva satan gjør du her?
  3. Eksempel
    • han er en satan til å lure folk

personifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun er selve personifiseringen av kulturkjerringa
  2. det å gi noe livløst eller abstrakt menneskelige egenskaper;
    Eksempel
    • diktet inneholder en personifisering av døden
  3. det å gjøre noe personlig eller få det til å handle om enkeltpersoner
    Eksempel
    • journalisten vil gjerne få til en personifisering av saken

justitia

substantiv ubøyelig

Uttale

justiˊsia; justiˊtsia

Opphav

fra latin; etter navnet til romersk rettferdighetsgudinne

Betydning og bruk

(personifikasjon av) rettferdighet, rett

demon

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘gud, ånd’

Betydning og bruk

  1. ond ånd;
    Eksempel
    • drive ut demoner;
    • monstre og demoner;
    • høre skrikene fra demoner og fortapte sjeler
  2. (personifikasjon av) negativ egenskap, negativt minne eller lignende
    Eksempel
    • demonene i hodet;
    • vi har alle våre demoner;
    • konfrontere demonene sine
  3. lavere guddom;
    ånd
    Eksempel
    • en overmenneskelig demon som er verken god eller ond

Nynorskordboka 6 oppslagsord

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør personifisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han er personifikasjonen av den amerikanske draumen
  2. det å framstille noko livlaust eller abstrakt med menneskelege eigenskapar;
    Døme
    • ‘eit smilande landskap’ er ein personifikasjon

justitia

substantiv ubøyeleg

Uttale

justiˊsia; justiˊtsia

Opphav

frå latin; etter namnet til romersk rettferdsgudinne

Tyding og bruk

(personifikasjon av) rettferd, rett

demon

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘gud, ånd’

Tyding og bruk

  1. vond ånd;
    Døme
    • drive ut demonar;
    • demonane i mørkeret;
    • englar og demonar
  2. (personifikasjon av) negativ eigenskap, negativt minne eller liknande
    Døme
    • ein indre demon;
    • ein demon frå fortida dukka opp
  3. lågare guddom;
    ånd
    Døme
    • ofre oksar til demonane sine;
    • ei verd av ånder og demonar

satan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå hebraisk ‘fiende’

Tyding og bruk

  1. (brukt som særnamn) personifikasjon av det vonde;
    jamfør djevel (1)
    Døme
    • påkalle Satan;
    • vere i Satans makt
  2. brukt i eid
    Døme
    • gje deg no, for satan;
    • kva satan vil du her?
  3. Døme
    • han er ein satan til å lure folk

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; gresk diabolos ‘baktalar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: den vonde, Satan, fanden, freistaren;
    jamfør jævel
    Døme
    • frelse frå døden og djevelen
  2. vond ånd, demon
    Døme
    • det for ein djevel i meg
  3. vondt eller svært listig menneske
    Døme
    • ho er ein djevel
  4. Døme
    • ein fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar

personifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han er sjølve personifiseringa av myten om kunstnarar
  2. det å gje noko livlaust eller abstrakt menneskelege eigenskapar;
    Døme
    • teksten inneheld ei personifisering av vinteren
  3. det å gjere noko personleg eller få det til å handle om enkeltpersonar
    Døme
    • vi ser ei personifisering av politikken