Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
198 treff
Bokmålsordboka
97
oppslagsord
ost
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ostr
Betydning og bruk
ostemasse
næringsmiddel av ostemasse
eller
innkokt myseblanding som brukes til pålegg
Eksempel
en hvit
ost
;
ha
ost
på brødskiva
;
yste
ost
;
jeg liker mye ost på pizzaen
som etterledd i ord som
hvitost
mysost
nøkkelost
Artikkelside
ost
2
II
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
ost
(
3
III)
Betydning og bruk
øst
(
1
I)
Artikkelside
ost
3
III
adverb
Opphav
fra
lavtysk
;
eller
nederlandsk
Betydning og bruk
øst
(
2
II)
Artikkelside
ose
verb
Vis bøyning
Opphav
av
os
(
1
I)
Betydning og bruk
dampe
(1)
,
dunste
(2)
Eksempel
det oser av klærne som tørker
lukte sterkt og vondt
;
stinke
Eksempel
han
oser
av brennevin
i overført betydning
: bære sterkt preg av
;
være full av
;
utstråle
Eksempel
hun
oste
av selvgodhet
sende ut
os
(
1
I
, 2)
;
ryke
(1)
Eksempel
lampa
oser
Artikkelside
oste
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ost
(
1
I)
Faste uttrykk
oste seg
om melk: skille seg og danne ost
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
som skjærer godt
;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
;
hogge med den skarpeste øksa
spiss, brå
Eksempel
en
skarp
vinkel
;
skarpe
svinger
klar og tydelig
;
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
;
gjøre bildet litt skarpere
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende
;
gjennomtrengende
;
blendende, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Eksempel
skarp
vårluft
;
en ost med
skarp
lukt
;
snakke med
skarp
stemme
;
skarpt
lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
flate jorder med
skarp
jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart
;
god
Eksempel
ha
skarpt
syn
;
ha et
skarpt
øre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Eksempel
hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs
;
kvass
(
2
II
, 5)
Eksempel
få skarp kritikk
;
gi en
skarp
irettesettelse
;
være under
skarp
bevoktning
;
det var
skarp
konkurranse mellom dem
brukt som
adverb
:
se
skarpt
på noen
som har prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
brukt
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask, hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det
skarpt
til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside
laktoseintolerant
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har
laktoseintoleranse
Eksempel
hun er laktoseintolerant og drikker ikke melk
brukt som substantiv:
de fleste laktoseintolerante kan spise ost
Artikkelside
uslåelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som (nesten) ikke kan slås, overvinnes eller overgås
Eksempel
hans konkurrent var
uslåelig
;
en
uslåelig
rekord
;
ost og vin er en uslåelig kombinasjon
Artikkelside
sydost
2
II
substantiv
intetkjønn
Betydning og bruk
himmelretning
midt mellom syd og ost
;
sørøst
(
2
II)
Artikkelside
pizzasnurr
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spiralformet bolle som er fylt med ost, tomater, kjøtt eller lignende
Artikkelside
Nynorskordboka
101
oppslagsord
ost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ostr
Tyding og bruk
ostemasse
næringsmiddel av ostemasse eller innkokt myseblanding som til dømes blir brukt som pålegg
Døme
ein kvit ost
;
ha ost på ei brødskive
;
eit stykke ost
;
yste ost
som etterledd i ord som
brunost
gammalost
nøkkelost
Artikkelside
ose
osa
verb
Vis bøying
Opphav
av
os
(
1
I)
Tyding og bruk
dampe
(1)
,
dunste
(2)
Døme
det oser av kleda som tørkar
lukte sterkt og vondt
;
stinke
Døme
han oser av brennevin
i
overført tyding
: bere sterkt preg av
;
vere full av
;
stråle ut
Døme
ho oste av forakt
sende ut
os
(
1
I
, 2)
;
ryke
(1)
Døme
lampa oser
Artikkelside
oste
osta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage ost
;
yste
Faste uttrykk
oste seg
om mjølk: skilje seg og danne ost
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
med kvass kant eller spiss
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
;
hogge med den skarpaste øksa
spiss, brå
Døme
eit skarpt hjørne
;
ein skarp sving
;
skjere med ein skarpare vinkel
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
gjere biletet litt skarpare
;
dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande
;
gjennomtrengjande
;
blendane, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
skarp vårluft
;
ein ost med skarp lukt
;
ho hadde ei skarp røyst
;
ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Døme
ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart
;
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Døme
dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus
;
kvass
(
2
II
, 5)
Døme
få skarp kritikk
;
gje ei skarp irettesetjing
;
vere under skarpt oppsyn
;
det vart ei skarp tevling
brukt som
adverb
:
sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
skarpe skot
brukt som
substantiv
:
skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
det gjekk i skarpt trav
Faste uttrykk
ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
tørrstoff
,
turrstoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det som blir att av eit stoff når væska er fjerna
Døme
mager ost med under 20 % feitt i
tørrstoffet
Artikkelside
laktoseintolerant
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har
laktoseintoleranse
Døme
han er laktoseintolerant og drikk ikkje mjølk
brukt som substantiv:
dei fleste laktoseintolerante kan ete ost
Artikkelside
usamd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
samd
Tyding og bruk
som ikkje har same meining eller oppfatning
;
usams
,
ueinig
Døme
bli usamd med nokon om noko
;
vere usamd med seg sjølv
;
dei er usamde i det politiske vedtaket
;
vi er usamde om kva ost som smakar best
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
;
ungane har rive i stykke plakaten
;
forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
kjelost
,
kjeleost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ost av råmjølk
;
råmjølkspudding
,
kalvedans
(3)
Artikkelside
kva
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvat
n
;
eigenleg
n
av
kven
(
2
II)
Tyding og bruk
særleg
om ting:
brukt som (
substantivisk
) spørjeord i direkte spørsmål:
Døme
kva sa du?
kva er klokka?
kva har det med saka å gjere?
kva skal gjerast?
om eg ikkje gjer det, kva da?
–
korleis blir det da?
kva no?
–
korleis skal vi ordne oss no?
kva med å ta bussen?
–
skal vi kanskje ta bussen?
vi blir til i morgon, kva?
–
ikkje sant?
kva for (ei) bok les du på?
kva for (nokre) bøker har du lånt?
som
adjektiv
:
kva bok les du på?
kva slag(s) ost liker du best?
–
jamfør
slag II
og
slags
brukt som (
substantivisk
) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
Døme
ho sa ikkje kva ho heitte
;
veit du kva?
–
veit du det same som eg veit?
nei, veit du kva!
–
no går du for langt, dette er for drygt
brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
Døme
gjer kva du vil for meg
;
dei betaler kva det skal vere
;
koste kva det koste vil
;
det er utruleg kva du kan få deg til å seie
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100