Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

objekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
Artikkelside

objektskasus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i kasusspråk: kasus (1 som objektet står i
Eksempel
  • akkusativ er den vanligste objektskasusen
Artikkelside

dativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) dativus, av dare ‘gi’

Betydning og bruk

kasus (1 som viser at et substantiv eller pronomen er indirekte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Eksempel
  • ha dativ i dialekten sin;
  • preposisjonen styrer dativ;
  • i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ
Artikkelside

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på en feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påvirkede kasusen’

Betydning og bruk

kasus (1 som viser at et nomen er direkte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Eksempel
  • i kasusspråk står objektet oftest i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ
Artikkelside

objektiv 1

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med objektiv (2

Betydning og bruk

i et optisk instrument: del av linsesystem som er nærmest objektet
Artikkelside

performance, performans

substantiv hankjønn

Uttale

fra engelsk

Betydning og bruk

kunstform der det kunstnerlige objektet er en forestilling som gjerne blander forskjellige uttrykk, for eksempel dans, video og musikk
Eksempel
  • han hadde en utendørs performance
Artikkelside

objektsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: form som objektet i en setning står i
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
Artikkelside

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit nomen (1 er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ
Artikkelside

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte eller  dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Tyding og bruk

  1. utan omvegar eller avbrot
    Døme
    • direkte vegsamband
    • brukt som adverb
      • gå direkte heim
  2. utan mellomledd;
    beinveges;
    til skilnad frå indirekte
    Døme
    • ha direkte kjennskap til noko;
    • den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
    • brukt som adverb
      • kjøpe direkte frå produsent
  3. som går rett på sak;
    beintfram
    Døme
    • eit direkte spørsmål;
    • dei tykte han var for direkte
  4. brukt som adverb: rett og slett;
    heilt
    Døme
    • direkte pinleg;
    • dette er direkte feil;
    • det er direkte farleg å køyre på denne vegen;
    • ei ordning som er direkte i strid med lova

Faste uttrykk

  • direkte aksjon
    utanomparlamentarisk kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje eller liknande
    • gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • direkte tale
    1. ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
    2. klart og skjøneleg språk
      • ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
  • direkte val
    val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament eller liknande;
    til skilnad frå indirekte val
  • på direkten
    1. utan førebuing;
      på sparket
      • ta utfordringa på direkten
    2. i direktesending
      • bli intervjua på direkten
    3. i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
      • skåre på direkten
Artikkelside

direkte objekt

Tyding og bruk

setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot;
Døme
  • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
Artikkelside

objektiv 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med objektiv (2

Tyding og bruk

i eit optisk instrument: del av linsesystem som er nærmast objektet
Artikkelside

dativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) dativus, av dare ‘gje’

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit substantiv eller pronomen er indirekte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • ha dativ i målføret sitt;
  • preposisjonen styrer dativ;
  • i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ
Artikkelside

objektsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: form som objektet i ei setning står i
Artikkelside

objektskasus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i kasusspråk: kasus (1 som objektet står i
Døme
  • akkusativ er den vanlegaste objektskasusen
Artikkelside

performance, performans

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

kunstform der det kunstnarlege objektet er ei framsyning som gjerne blandar ulike uttrykk, til dømes dans, video og musikk
Døme
  • utstillinga inneheld både bilete, installasjonar og performancar
Artikkelside