Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
138 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av nynorsk (2

Betydning og bruk

  1. siden 1929: betegnelse på det offisielle skriftspråket i Norge som ble skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målfører;
    jamfør landsmål;
    til forskjell fra bokmål (2)
    Eksempel
    • denne boka er på nynorsk;
    • nynorskens plass i skolen
    • brukt i nøytrum:
      • hun skrev et godt nynorsk
  2. i språkvitenskap: norsk språk etter 1500;
Artikkelside

nynorsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som bruker, gjelder eller er skrevet på nynorsk (1, 1)
Eksempel
  • nynorsk språk og litteratur;
  • nynorsk rettskrivning;
  • de to nynorske parallellklassene
Artikkelside

ukvemsord

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk; jamfør nynorsk ukvæm

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun ropte ukvemsord etter oss
Artikkelside

støl 2

adjektiv

Opphav

norrønt stirðr, jamfør nynorsk stør

Betydning og bruk

stiv og øm i musklene;
Eksempel
  • være støl i hele kroppen;
  • være støl etter en lang tur;
  • jeg er stiv og støl
Artikkelside

trugsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av nynorsk truge ‘true’ og mål (1

Betydning og bruk

noe som truer;
Eksempel
  • motta et trugsmål
Artikkelside

symre

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av norrønt; nynorsk sumar, opprinnelig ‘blomst som varsler sommer’

Betydning og bruk

navn på vårblomster av flere slekter
Artikkelside

niten

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som nynorsk gniten ‘gjerrig’

Betydning og bruk

Artikkelside

stode

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra nynorsk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • hvordan er stoda?
Artikkelside

kipen

adjektiv

Opphav

beslektet med nynorsk kipe ‘hoppe, vimse’; beslektet med kippe (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • være glad og kipen
Artikkelside

samd

adjektiv

Opphav

av nynorsk semje ‘forlike’; jamfør semjast ‘bli enige’

Betydning og bruk

som har samme mening;
Eksempel
  • bli samde om noe
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av nynorsk (2

Tyding og bruk

  1. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som vart skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målføre;
    jamfør landsmål;
    til skilnad frå bokmål (2)
    Døme
    • denne boka er skriven på nynorsk;
    • ei styrking av nynorsken
    1. brukt i nøytrum:
      • han skriv eit godt nynorsk
  2. i språkvitskap: norsk språk etter 1500;
Artikkelside

nynorsk 2

adjektiv

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

som bruker, gjeld eller er skriven på nynorsk (1, 1)
Døme
  • nynorsk språk og litteratur;
  • nynorsk rettskriving;
  • nynorsk salmebok;
  • det er to nynorske parallellklasser
Artikkelside

s-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i nynorsk: tidlegare sideform av st-verb
  2. i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stamma av eit verb, til dømes ‘undres’ av ‘undre’;
Artikkelside

utgåve

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

utforming som ein publikasjon eller ein ting har;
variant, versjon;
forkorta utg.
Døme
  • Bibelen, nynorsk utgåve;
  • ei forkorta utgåve av romanen;
  • ei eldre utgåve av telefonen
Artikkelside

s-passiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i nynorsk: tidlegare sideform av st-passiv
  2. i bokmål: passiv (1 som ein får ved å leggje ‘-s’ til stamma av eit verb
Artikkelside

skjema

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin; frå gresk ‘grunnriss, utkast’, opphavleg ‘haldning’

Tyding og bruk

  1. mønster (1), plan eller liknande for framgangsmåte eller gjennomføring av noko;
    system
    Døme
    • gjere noko etter eit fast skjema
  2. Døme
    • ho ligg føre skjemaet;
    • liggje etter skjema
  3. blankett med rubrikkar eller felt til å fylle ut
    Døme
    • skjemaet finst både på nynorsk og bokmål
Artikkelside

staden

adjektiv

Opphav

norrønt staðinn; perfektum partisipp til eldre nynorsk standa

Tyding og bruk

som har stått ei tid
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    1. støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    2. leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    1. uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    2. slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside

hanke 3

hanka

verb

Opphav

avleidd frå norrønt hanga, før nynorsk hange; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. gjerne vilje feste seg på;
    henge (etter)
    Døme
    • ho hanka etter gutane

Faste uttrykk

  • hanke til
    så vidt strekke til
    • det var så vidt det hanka til med han
Artikkelside

brukeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • den gamle kniven var enno godt brukeleg
  2. som er i bruk;
    vanleg
    Døme
    • dette ordet er brukeleg i nynorsk;
    • det er ikkje brukeleg å ete med kniven

Faste uttrykk

  • brukeleg pant
    i jus: pantsett eigedom som panthavaren har teke i bruk til å dekkje mishaldne gjeldskrav
Artikkelside