Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
135 treff

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av nynorsk (2

Betydning og bruk

  1. siden 1929: betegnelse på det offisielle skriftspråket i Norge som ble skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målfører;
    jamfør landsmål;
    til forskjell fra bokmål (2)
    Eksempel
    • denne boka er på nynorsk;
    • nynorskens plass i skolen
    • brukt i nøytrum:
      • hun skrev et godt nynorsk
  2. i språkvitenskap: norsk språk etter 1500;
Artikkelside

nynorsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som bruker, gjelder eller er skrevet på nynorsk (1, 1)
Eksempel
  • nynorsk språk og litteratur;
  • nynorsk rettskrivning;
  • de to nynorske parallellklassene
Artikkelside

lydarslått

substantiv hankjønn

Opphav

fra nynorsk

Betydning og bruk

slått (2 til å lytte på og ikke til å danse etter
Artikkelside

smitt

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk smite ‘smøre (tynt) på’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

trolig av lavtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Betydning og bruk

  1. i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn;
    høyere enn, større enn;
    Eksempel
    • skiltet henger over døra;
    • bygda ligger 500 meter over havet;
    • han er over pensjonsalderen;
    • hun går i klassen over meg;
    • styre over noen
    • brukt som adverb:
      • bo i etasjen over
  2. Eksempel
    • dikteren over alle diktere;
    • menneskerettighetene går over alle andre lover
  3. ovenfra og ned på
    Eksempel
    • få en bøtte vann over seg;
    • ønske vondt over sin neste
  4. Eksempel
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over et arbeid;
    • kaste seg over motstanderen
  5. på overflaten av;
    Eksempel
    • han strøk barnet over håret;
    • folde hendene over brystet;
    • være brun over hele kroppen;
    • uvær over hele Nord-Norge
  6. Eksempel
    • ha slåbrok over pyjamasen
  7. på eller til den andre siden av
    Eksempel
    • stien fører over fjellet;
    • ro over vannet;
    • gå over gata
  8. Eksempel
    • tog til Kristiansand over Kongsberg
  9. Eksempel
    • holde en tale over radio
  10. videre enn (noe som danner en begrensning)
    Eksempel
    • elva gikk over sine bredder;
    • sette seg ut over loven;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. mer enn
    Eksempel
    • det var over hundre deltakere i rennet;
    • klokka er over ti;
    • by over noen
  12. til slutten av;
    gjennom (en viss tid)
    Eksempel
    • bli natta over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • forestillingen er over;
      • uværet drev over
  13. brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand eller lignende: på grunn av, når det gjelder
    Eksempel
    • glede seg over livet;
    • være fornærmet over noe;
    • sørge over noen
  14. brukt i forbindelse med betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
    Eksempel
    • tenke over noe;
    • bli klar over hva som skjedde;
    • holde preken over et bibelsted;
    • lage en liste over hva en ønsker seg til jul
  15. i forbindelse med visse verb: i to stykker
    Eksempel
    • sage over et tre;
    • file over en jernstang

Faste uttrykk

  • gi seg over
    overgi seg;
    miste motet;
    bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    bedre seg
    • det går over hvis du bare er tålmodig
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • nå er det over og ut for samarbeidet
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • våke over
    ha jevnt tilsyn med
    • de måtte våke over den syke
Artikkelside

lenke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra dansk; samme opprinnelse som nynorsk lekkje

Betydning og bruk

  1. bevegelig bånd av (metall)ringer som henger sammen
    Eksempel
    • lenken til et armbåndsur
  2. noe som hindrer eller avgrenser noen
  3. i IT: kobling mellom to elektroniske dokumenter med internettadresse
    Eksempel
    • klikkbar lenke;
    • døde lenker på nettsida

Faste uttrykk

  • legge i lenker
  • smi i hymens lenker
    vie (5) (ektepar)
  • sprenge lenkene
    frigjøre seg
Artikkelside

form

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt form; fra latin

Betydning og bruk

  1. ytre avgrensing av en ting;
    Eksempel
    • formen på vasen;
    • vakre former;
    • tegning, form og farge;
    • form og innhold;
    • form og funksjon
  2. måte et ord opptrer på, særlig med hensyn til bøyning, uttale og skrivemåte;
    et ords utseende;
    variant av et ord
    Eksempel
    • bestemt form flertall;
    • velge radikale former i både nynorsk og bokmål
  3. måte noe fins, trer fram eller er sammensatt på;
    type, art, variant
    Eksempel
    • stoffet forekommer oftest i flytende form;
    • varme er en form for energi;
    • forskjellige former for misbruk;
    • det er en form for kreft;
    • skrive i lyrisk form
  4. korrekt måte å te seg eller opptre på;
    Eksempel
    • foregå i verdige former;
    • holde på formene;
    • overrekkelsen skjedde i enkle former;
    • forhør i rettslige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Eksempel
    • være i god form;
    • komme i form;
    • hun er ikke helt i form for tiden
  6. beholder til å forme eller støpe noe i
    Eksempel
    • ha kremen over den avkjølte kaken i formen;
    • tøm sementen over i formene

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kommer til uttrykk som
    • vurdering i form av karakterer;
    • få lønn i form av takknemlighet
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • den nye turstien begynner å ta form;
    • tanken tok form mens jeg var ute i skogen
  • ta form av
    se ut eller ha egenskaper som;
    komme til uttrykk gjennom
    • kolonien begynte å ta form av en middels stor landsby;
    • uenighetene tok form av gatekamper
Artikkelside

boltre

verb

Opphav

trolig av nynorsk bolte ‘støye, tumle’

Faste uttrykk

  • boltre seg
    utfolde seg med lek eller lignende;
    tumle seg
    • barna boltret seg i vannet;
    • hotellgjestene boltret seg i alpinbakken
Artikkelside

bokmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrevet på’

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra talemål
  2. fra 1929: betegnelse for den ene av Norges to offisielle skriftspråk, utviklet fra dansk og norsk-dansk (1 og påvirket av norsk talemål;
    til forskjell fra nynorsk (1, 1)
    Eksempel
    • bokmål og nynorsk er de to offisielle norske skriftspråkene

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk
Artikkelside

st-verb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i nynorsk: verbform som en får ved å legge ‘-(a)st’ til stammeb av et verb, for eksempel ‘synast’ av ‘syne’ og ‘slåst’ av ‘slå’
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av nynorsk (2

Tyding og bruk

  1. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som vart skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målføre;
    jamfør landsmål;
    til skilnad frå bokmål (2)
    Døme
    • denne boka er skriven på nynorsk;
    • ei styrking av nynorsken
    1. brukt i nøytrum:
      • han skriv eit godt nynorsk
  2. i språkvitskap: norsk språk etter 1500;
Artikkelside

nynorsk 2

adjektiv

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

som bruker, gjeld eller er skriven på nynorsk (1, 1)
Døme
  • nynorsk språk og litteratur;
  • nynorsk rettskriving;
  • nynorsk salmebok;
  • det er to nynorske parallellklasser
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside

hanke 3

hanka

verb

Opphav

avleidd frå norrønt hanga, før nynorsk hange; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. gjerne vilje feste seg på;
    henge (etter)
    Døme
    • ho hanka etter gutane

Faste uttrykk

  • hanke til
    så vidt strekke til
    • det var så vidt det hanka til med han
Artikkelside

brukeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • den gamle kniven var enno godt brukeleg
  2. som er i bruk;
    vanleg
    Døme
    • dette ordet er brukeleg i nynorsk;
    • det er ikkje brukeleg å ete med kniven

Faste uttrykk

  • brukeleg pant
    i jus: pantsett eigedom som panthavaren har teke i bruk til å dekkje mishaldne gjeldskrav
Artikkelside

bokmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrivne på’

Tyding og bruk

  1. skriftmål, litterært mål;
    til skilnad frå talemål
  2. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som har utvikla seg frå dansk og norsk-dansk (1 med drag frå norsk talemål;
    til skilnad frå nynorsk (1, 1)
    Døme
    • bokmål og nynorsk er dei to offisielle norske skriftspråka

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær talemål eller nynorsk
Artikkelside

basta

interjeksjon

Opphav

frå italiensk , presens av bastare ‘vere nok’

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje at noko er avgjort
    Døme
    • slik skriv vi nynorsk, basta!

Faste uttrykk

  • basta bom
    brukt for å understreke ei ytring
    • ho burde hatt denne jobben. Basta bom!
  • dermed basta!
    brukt for å avslutte ei meiningsytring
    • eg har sagt nei, dermed basta!
Artikkelside

s-passiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: tidlegare sideform av st-passiv;
i bokmål: passiv (1 som ein får ved å leggje ‘-s’ til stamma av eit verb
Artikkelside

s-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: tidlegare sideform av st-verb
Artikkelside

sveltefôre, sveltefore

sveltefôra, sveltefora

verb

Tyding og bruk

  1. fôre (buskap) så snautt at livet berre så vidt blir berga
    Døme
    • før var det vanleg å sveltefôre buskapen
  2. i overført tyding: gje for lite
    Døme
    • vi blir sveltefôra på utanlandsk litteratur i nynorsk omsetjing
Artikkelside
Side 1 av 8