Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
157 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opprinnelig ‘som kommer fra nord’

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder den gamle vestnordiske kulturen i Norge, på Island og i de norske utbygdene i vest i middelalderen
Eksempel
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesagaene er perlene i den norrøne litteraturen
Artikkelside

tordengud

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i mytologi: guddom (1) som en mener rår over torden
Eksempel
  • Tor er tordenguden i norrøn mytologi;
  • den greske tordenguden Zevs
Artikkelside

gudedyrkelse

substantiv hankjønn

gudedyrking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

dyrkelse av én eller flere guder, for eksempel gudene i norrøn mytologi;
til forskjell fra gudsdyrkelse
Eksempel
  • de gamle romernes gudedyrkelse
Artikkelside

varg i veum

Betydning og bruk

i norrøn tid: fredløs mann;
Se: varg, veum
Artikkelside

tjuesesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i norrøn tid: skip med 20 rorbenker på hver side
Artikkelside

sekstensesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av seksten og -sesse

Betydning og bruk

i norrøn tid: båt med 16 rorbenker på hver side
Artikkelside

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kofte’; trolig av stak(k)a ‘skinn’

Betydning og bruk

  1. skjørt (1), særlig om del av bunad eller folkedrakt som er festet i (oftest) livet
    Eksempel
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kofte eller sid trøye til å tre over hodet
Artikkelside

heil og sæl

Betydning og bruk

hilsen brukt av norske nazister (etter norrøn hilsen (kom, far, ver) heill ok sæll ‘måtte du være frisk og lykkelig’, som senere ble tatt opp av NS, trolig med påvirkning fra det tyske Heil Hitler);
Se: heil
Artikkelside

veum

substantiv ubøyelig

Opphav

etter norrønt vargr í véum, veum dativ flertall av vé; jamfør ve (3

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrøn tid: fredløs mann
Artikkelside

varg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vargr

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrøn tid: fredløs mann
Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opphavleg ‘som kjem frå nord’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Døme
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen
Artikkelside

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Tyding og bruk

som gjeld eller skriv seg frå eller er særmerkt for Noreg og nordmenn
Døme
  • eit norsk produkt;
  • det norske flagget
Artikkelside

utrøn

adjektiv

Opphav

jamfør norrøn

Tyding og bruk

Døme
  • utrøn vind
Artikkelside

norn

substantiv hankjønn

Opphav

omlaga av norrønt norrǿnn; jamfør norrøn og nordrøn

Tyding og bruk

norrønt språk som vart talt på dei skotske øyane frå vikingtida og utover
Artikkelside

toregud

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i mytologi: guddom (1) som ein meiner rår over tore (1
Døme
  • Tor er toreguden i norrøn mytologi;
  • den greske toreguden Zevs
Artikkelside

torremånad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i norrøn tid: månaden frå midten av januar til midten av februar, mellom julemånaden og gjø (1;
Artikkelside

torre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorri

Tyding og bruk

i norrøn tid: månaden frå midten av januar til midten av februar, mellom julemånaden og gjø (1
Døme
  • er torren god, blir gjøa betre
Artikkelside

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, fleirtal æsir

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gud som høyrer til den eine av to gudeætter;
til skilnad frå van (1
Artikkelside

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom; jamfør ås (3
Døme
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner
Artikkelside

oskorei

substantiv hokjønn

Opphav

av ukjent opphav; mogleg påverknad frå norrønt öskurlegr ‘frykteleg’ og oske ‘torevêr’, jamfør svensk åska, og Åsgard heimen til gudane i norrøn mytologi og rei (1

Tyding og bruk

i folketru: følgje av vonde vette som rid gjennom lufta, særleg ved juletider;
jamfør julerei
Artikkelside