Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

nomen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘navn’

Betydning og bruk

i grammatikk: fellesbetegnelse for substantiv og adjektiv, også brukt om andre ord som bøyes i kjønn, tall og kasus

pronomen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘i stedet for et nomen’

Betydning og bruk

i grammatikk: substantivisk eller adjektivisk ord som får betydingsinnhold fra et ord eller et uttrykk i den språklige sammenhengen, eller fra noe(n) som det blir vist til i den aktuelle situasjonen
Eksempel
  • ‘du’, ‘den’, ‘man’ og ‘hvem’ er eksempler på pronomen

Faste uttrykk

  • personlig pronomen
    pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
    • ‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen
  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
  • resiprokt pronomen
    pronomenet hverandre som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere
  • ubestemt pronomen
    pronomenet en (1 eller man (2 som har en uspesifisert referanse

nomen agentis

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av nomen ‘navn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlende’

Betydning og bruk

substantiv som er avledet av et verb, og som betegner den personen som utfører verbalhandlingen
Eksempel
  • ‘hjelper’, ‘murer’ og ‘velger’ er nomina agentis

nominalbøyning, nominalbøying

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bøying av nomen

nominal 2

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør nomen

Betydning og bruk

i grammatikk: som fungerer som et nomen;
som danner et nomen
Eksempel
  • et nominalt setningsledd;
  • nominale suffikser

nomenklatur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av nomen ‘navn’ og calare ‘kalle sammen’

Betydning og bruk

fortegnelse over navn og spesialuttrykk innenfor et fag, en vitenskap eller lignende;
jamfør terminologi

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på en feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påvirkede kasusen’

Betydning og bruk

kasus (1 som viser at et nomen er direkte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Eksempel
  • i kasusspråk står objektet oftest i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

(ord i en) ordklasse som kan stå sammen med (bestemt og ubestemt) artikkel, og som ikke kan gradbøyes, navnord
Eksempel
  • ord som ‘Per’, ‘stein’, ‘gull’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ er substantiv

NN

forkorting

Opphav

forkorting for latin nomen nescio ‘jeg kjenner ikke navnet’

Betydning og bruk

betegnelse for en ukjent person, en person en ikke vil nevne navnet på, eller for en hvilken som helst person
Eksempel
  • herr NN

fellesbetegnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • nomen er en fellesbetegnelse for substantiv og adjektiv

Nynorskordboka 13 oppslagsord

nomen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘namn’

Tyding og bruk

i grammatikk: samnemning for substantiv og adjektiv, òg brukt om andre ord som blir bøygde i kjønn, tal og kasus

nomen 2

adjektiv

Opphav

norrønt numinn ‘fråteken’, av nema ‘ta’

Tyding og bruk

stiv, til dømes av frost, pårøyning eller redsle;
lamma
Døme
  • tærne var heilt nomne av kulden;
  • bli nomen i eine sida etter eit slag;
  • bli nomen av redsle

nomen agentis

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av nomen ‘namn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlande’

Tyding og bruk

substantiv som er avleidd av eit verb, og som står for personen som utfører verbalhandlinga
Døme
  • 'hjelpar', 'murar' og 'veljar' er nomina agentis

nominal 2

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør nomen (1

Tyding og bruk

i grammatikk: som fungerer som eit nomen (1;
som lagar eit nomen
Døme
  • eit nominalt setningsledd;
  • nominale suffiks

nominalbøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bøying av nomen (1

nomenklatur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av nomen ‘namn’ og calare ‘kalle saman’

Tyding og bruk

liste over nemningar og spesialuttrykk i eit fag, ein vitskap eller liknande;
jamfør terminologi

NN

forkorting

Opphav

forkorting for latin nomen nescio ‘eg kjenner ikkje namnet’

Tyding og bruk

nemning for ein person ein ikkje kjenner eller ikkje vil nemne namnet på
Døme
  • dersom NN meiner dette, …

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit nomen (1 er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ

valhendt

adjektiv

Opphav

samanheng med valen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var valhendt gjort av regjeringa

valen

adjektiv

Opphav

samanheng med vale (2

Tyding og bruk

  1. stiv, nomen, kjenslelaus av kulde
    Døme
    • valne fingrar;
    • vere valen av kulde
  2. kraftlaus, utan tiltak;
    Døme
    • eit vale smil;
    • ei valen haldning