Avansert søk

2391 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kokong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. hylster spunnet av kjertelsekret omkring puppe (1 eller egg
  2. i overført betydning: noe som beskytter mot omverdenen
    Eksempel
    • leve i sin egen lille kokong

spinne

verb

Opphav

norrønt spinna

Betydning og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne sammen fibre (av ull, bomull, lin eller lignende)
    Eksempel
    • hun spant lingarn til renning
  2. om edderkopp og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Eksempel
    • en edderkopp har spunnet et fint nett i gresset
  3. i overført betydning: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Eksempel
    • spinne sammen historier
  4. i overført betydning: føre videre;
    utvikle
    Eksempel
    • spinne videre på en idé
  5. gå rundt uten å få feste;
    komme i spinn
    Eksempel
    • bakhjulene spinner i søla;
    • flyet spant flere ganger og gikk i sjøen
  6. dure svakt;
    Eksempel
    • motoren spant jevnt og fint

Faste uttrykk

  • nød lærer naken kvinne å spinne
    når en er i en vanskelig situasjon, tvinges en til å finne en løsning
  • spinne silke på noe
    få (økonomisk) fordel av noe
    • spinne silke på en tv-opptreden

puppe 2

verb

Faste uttrykk

  • puppe seg
    om larve: spinne seg inn i et nett av tråder av sekret fra kjertel;
    jamfør kokong (1)

silkekokong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hylster

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk og lavtysk

Betydning og bruk

  1. dekke rundt noe;
    Eksempel
    • hylsteret på pistolen
  2. Eksempel
    • larven krøp ut av hylsteret sitt

Nynorskordboka 2386 oppslagsord

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?

takk for sist

Tyding og bruk

Sjå: sist, takk
  1. brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
  2. brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon

leike sisten

Tyding og bruk

barneleik (der det gjeld å nå att ein deltakar og gje han/henne eit slag i det ein roper «sisten»);
Sjå: sisten
Døme
  • gje nokon sisten

sisten

substantiv ubøyeleg

Opphav

substantivering av sist (1

Tyding og bruk

  1. den som blir sist i leik
    Døme
    • bli sisten
  2. barneleik der det gjeld å nå att ein deltakar og gje hen eit slag i det ein roper «sisten»
    Døme
    • gje nokon sisten

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. etter noko anna;
    seinast;
    Døme
    • kome sist av alle
  2. mot slutten
    Døme
    • sist i september
  3. lengst bak;
    attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
  4. dårlegast
    Døme
    • bli sist i tevlinga
  5. som går nærmast føre
    Døme
    • de gjekk same vegen som sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikkje;
    helst ikkje
    • det var no det eg sist av alt ville
  • sist, men ikkje minst
    til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • til sjuande og sist
    heilt til slutt

sint

adjektiv

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

som kjenner harme eller ilske (og syner det);
sinna, arg, harm
Døme
  • vere sint for noko;
  • vere sint på nokon;
  • ho var så sint at ho skalv

utnyttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller institusjon som bruker noko eller nokon til eigen fordel;

utpressing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å presse nokon for pengar med trugslar, maktmisbruk eller liknande
  2. det å presse ut noko, til dømes saft av bær

utplassering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å plassere noko eller nokon på ein ny stad for nye oppgåver
Døme
  • utplassering av rakettar;
  • utplassering i praksis

utplassere

utplassera

verb

Tyding og bruk

plassere nokon i ny og mellombels (yrkes)situasjon
Døme
  • utplassere elevar i yrkeslivet