Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
69 treff
Bokmålsordboka
34
oppslagsord
motgang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at noe går en imot
;
hindringer
Eksempel
ha mye
motgang
;
i medgang og
motgang
Artikkelside
komme over
Betydning og bruk
Se:
komme
,
over
støte på
;
finne tilfeldig
Eksempel
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
Eksempel
hun kom aldri over konkursen
Artikkelside
trøstespise
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
spise mye eller usunn mat som trøst for motgang
Eksempel
ha en tendens til å trøstespise
Artikkelside
trøst
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
traust
‘tillit’,
beslektet
med
tro
(
1
I)
Betydning og bruk
lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Eksempel
få
trøst
;
et
trøstens
ord
;
en mager
trøst
;
det var da enda en
trøst
;
han trenger litt trøst nå
Artikkelside
skipbrudden
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har vært med når et skip synker eller blir ødelagt
;
som har lidd
skipbrudd
(1)
Eksempel
den skipbrudne mannen ventet på å bli reddet
brukt som substantiv:
alle de skipbrudne ble reddet
i overført betydning
: som har blitt knekket av motgang, ulykke
og lignende
brukt som substantiv:
samfunnets skipbrudne
Artikkelside
standhaftig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
standhaftich
Betydning og bruk
som står fast og ikke gir etter for motgang, fristelser eller vanskeligheter
;
viljesterk, utholdende
Eksempel
hun har ført en standhaftig kamp for kvinners rettigheter
;
de har vært standhaftige og tålmodige
brukt som adverb:
han holdt standhaftig på dialekten sin
Artikkelside
stampesjø
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stampe
(
1
I)
Betydning og bruk
krapp sjø med korte bølger tett på hverandre rett mot baugen på et
fartøy
som gjør det vanskelig å seile
;
jamfør
stå i stampe
i overført betydning
: motgang, harde tider
Eksempel
ledelsen sliter i stampesjø
Artikkelside
gå på en smell
Betydning og bruk
møte motgang
;
Se:
smell
Eksempel
partiet gikk på en smell i kommunevalget
Artikkelside
tross
2
II
preposisjon
Opphav
av
tysk
trotz
;
samme opprinnelse som
tross
(
1
I)
Betydning og bruk
trass i
Eksempel
tross all motgang gav han ikke opp
Faste uttrykk
tross alt
likevel
han er tross alt fornøyd med bobilen sin
Artikkelside
smell
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
smelle
(
2
II)
Betydning og bruk
slag, spark, støt
Eksempel
få en
smell
i siden
sammenstøt, kollisjon
Eksempel
kraftig
smell
mellom buss og trikk
Faste uttrykk
gå på en smell
møte motgang
partiet gikk på en smell i kommunevalget
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
motgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at noko går ein imot
;
hindringar
Døme
ha mykje motgang
;
i medgang og motgang
Artikkelside
trøysteete
trøysteeta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
ete mykje eller usunn mat som trøyst for motgang
Døme
trøysteete sjokolade for å lindre eit sakn
Artikkelside
trøyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
traust
‘tillit’
;
samanheng
med
tru
(
1
I)
Tyding og bruk
lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Døme
gje nokon
trøyst
i sorga
;
finne trøyst i arbeidet
;
seie eit ord til
trøyst
;
ei fattig
trøyst
;
det var da endå ei
trøyst
Artikkelside
skipbroten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
skipbrot
Tyding og bruk
som har vore med når eit skip søkk eller blir øydelagd
;
som har lide
skipbrot
(1)
Døme
den skipbrotne mannen redda seg i land på ei øy
brukt som substantiv:
dei skipbrotne vart redda av lasteskipet
i
overført tyding
: som har blitt knekt av motgang, ulykke
og liknande
brukt som substantiv:
dei skipbrotne i samfunnet
Artikkelside
standhaftig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
standhaftich
Tyding og bruk
som står fast og ikkje gjev etter for motgang, freistingar eller vanskar
;
uthaldande, viljesterk
Døme
han har ført ein standhaftig kamp for fridom
;
dei har vore standhaftige og tolmodige
brukt som adverb:
ho har stått standhaftig på krava
Artikkelside
stampesjø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stampe
(
2
II)
Tyding og bruk
krapp sjø med korte bølgjer tett på kvarandre rett mot framstamnen på eit
fartøy
som gjør det vanskelegare å segle
;
jamfør
stå i stampe
i
overført tyding
: motgang, vanskelege tider
Døme
regjeringa slit i stampesjø
Artikkelside
psyke
2
II
psyka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
psyke
(
1
I)
Faste uttrykk
psyke ned
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger
psyke opp
gje trua på seg sjølv
;
setje i (kamp)humør
eg psyka meg opp før eksamen
;
trenaren prøvde å psyke opp laget før andre omgang
psyke ut
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang
;
han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
smell
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
smelle
(
3
III)
Tyding og bruk
slag, spark, støyt
Døme
få ein smell i foten i ein fotballkamp
samanstøyt, kollisjon
Døme
ein kraftig smell mellom to bilar
Faste uttrykk
gå på ein smell
møte motgang
laget gjekk på ein smell i bortekampen
Artikkelside
røyne
2
II
røyna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyna
Tyding og bruk
måtte tole
eller
gjennomgå
;
få vite gjennom eiga oppleving
;
prøve, erfare, oppleve
Døme
ho fekk røyne mykje
;
han har fått røyne mykje motgang
;
eg har røynt det sjølv
sjå nærmare på
;
prøve, granske, undersøkje
Døme
røyne isen
Faste uttrykk
når det røyner på
når det gjeld
;
når det er alvor
ho er god å ha når det røyner på
røyne på
ta på
;
tære på
;
leite på
det tunge arbeidet røyner på
røyne seg
prøve kreftene sine
dei har fått røynt seg etter at dei vart foreldre
Artikkelside
prøve
2
II
prøva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
prófa
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
probare
;
jamfør
prov
Tyding og bruk
granske noko,
til dømes
for å finne ut kva eigenskapar det har
;
undersøkje, kontrollere, teste
Døme
dei har prøvd ein ny bil
;
dei prøvde om materialet var sterkt nok
;
læraren prøvde elevane i grammatikk
;
ho vil prøve saka for retten
brukt som adjektiv:
han tok eit prøvande steg
øve inn
;
framføre på
prøve
(
1
I
, 3)
Døme
teateret prøver eit nytt stykke
gjere eit forsøk på
;
freiste
(1)
,
forsøkje
Døme
eg prøver å kome tidsnok
;
vi får prøve å finne ein utveg
(la nokon) møte motgang
eller liknande
Døme
ho har fått prøve litt av kvart
brukt som adjektiv:
han var ein hardt prøvd mann
Faste uttrykk
prøve krefter
finne ut kven som er sterkast
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
prøve noko på
ta på seg noko for å sjå om det passar
han prøvde dressen på
prøve seg fram
gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
prøve seg på noko
gjere ein freistnad på noko
ho kan snart prøve seg på den store bakken
prøve seg på nokon
nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
prøve ut
teste
han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100