Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
99 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 99 oppslagsord

million

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk mille

Tyding og bruk

grunntalet 1 000 000;
forkorta mill.
Døme
  • ein million;
  • folkemengda er på 4,5 millionar;
  • ein sum på to millionar kroner
Artikkelside

kassere inn

Tyding og bruk

Sjå: kassere
  1. ta imot ein pengesum;
    tene;
    Døme
    • ho kasserte inn fleire millionar på handelen;
    • kassere inn pengar;
    • ho kasserte inn sigeren
  2. ta i mot noko som ein meiner å ha rett på;
    bli tildelt;
    Døme
    • dei kasserte inn gullmedaljen;
    • han kasserte inn mykje respekt for arbeidet sitt
Artikkelside

kassere 1

kassera

verb

Opphav

jamfør innkassere

Faste uttrykk

  • kassere inn
    1. ta imot ein pengesum;
      tene;
      innkassere (2)
      • ho kasserte inn fleire millionar på handelen;
      • kassere inn pengar;
      • ho kasserte inn sigeren
    2. ta i mot noko som ein meiner å ha rett på;
      bli tildelt;
      innkassere (3)
      • dei kasserte inn gullmedaljen;
      • han kasserte inn mykje respekt for arbeidet sitt
Artikkelside

tuske til seg

Tyding og bruk

skaffe seg på uheiderleg vis;
lure til seg;
Sjå: tuske
Døme
  • ho tuska til seg det finaste kontoret;
  • tuske til seg millionar
Artikkelside

tuske 1

tuska

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk tauschen ‘byte’ og täuschen ‘svike’

Tyding og bruk

  1. drive bytehandel med kjøpslåing og lureri;
  2. Døme
    • han tuska med reiserekningane
  3. drive med, ofte på si eller i skjul
    Døme
    • ho tuskar litt med folkemusikk;
    • tuske i faget

Faste uttrykk

  • tuske til seg
    skaffe seg på uheiderleg vis;
    lure til seg
    • ho tuska til seg det finaste kontoret;
    • tuske til seg millionar
Artikkelside

kambrosilur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kambrium og silur

Tyding og bruk

  1. tidsrom for mellom 541 og 419 millionar år sidan
  2. samanfattande nemning på avleiringar frå periodane kambrium (2), ordovicium (1) og silur (1)
Artikkelside

storleiksorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grad av storleik eller dimensjonar
Døme
  • kostnaden ved dette alternativet er i storleiksorden 30 millionar
Artikkelside

motbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilbod frå seljar til éin bodgjevar som er høgare enn bodgjevars bod, men lågare enn det opphavlege pristilbodet
Døme
  • seljar kom med eit motbod på 3 millionar kroner;
  • eit motbod er ein god sjanse til å forhandle om prisen
Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven;
    • kjøparen baud 3 millionar for huset

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    1. setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    2. stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    3. leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    1. be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    2. drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    1. tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    2. føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    3. gje bod (3) på
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    1. oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    2. seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    1. byrje
      • plantene baud til å vekse
    2. gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
Artikkelside

svi 2, svide 2

svida

verb

Tyding og bruk

  1. brenne noko lett (i overflata) så det får skade
    Døme
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
  2. brenne inn (eit merke)
    Døme
    • svi namnet sitt på fjøla
  3. koke så det lagar seg skover
    Døme
    • ho har svidd grauten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    verke mistenkjeleg
    • heile saka luktar svidd
  • svi av
    1. brenne bort (vegetasjon)
      • dei svidde av lyngen
    2. bruke opp;
      øyde opp
      • svi av millionar på uteliv
Artikkelside