Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

mellomalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. periode i geologisk tidsregning (252 til 66 millioner år tilbake i tid) som omfatter periodene trias, jura (2 og kritt (2;

frygisk toneart

Betydning og bruk

skala (1) i gresk antikk eller i kirkelig mellomalder brukt i musikk;

frygisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder oldtidslandskapet Frygia i Lilleasia

Faste uttrykk

  • frygisk lue
    myk, kjegleformet lue med ørelapper og frambøyd topp
  • frygisk toneart
    skala (1) i gresk antikk eller i kirkelig mellomalder brukt i musikk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

mellomalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i europeisk historie: tid mellom antikken og moderne tid, om lag år 500–1500
  2. periode i geologisk tidsrekning (252 til 66 millionar år tilbake i tid) som omfattar periodane trias, jura (2 og krit (3;

Faste uttrykk

  • nordisk mellomalder
    tidsrom frå om lag år 1000 til reformasjonen

stand 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
    Døme
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
    • kvar stand hadde sine plikter og rettar
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek lang tid;
    Døme
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Døme
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Døme
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Døme
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Døme
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Døme
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte

handskrift 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk Handschrift, frå latin manu scriptum ‘handskriven (bok)'; jamfør skrift (2

Tyding og bruk

handskrive verk (ofte avskrift) frå eldre tid, særleg oldtid eller mellomalder;
Døme
  • studere eit gammalt handskrift

frygisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld det gamle Frygia i Vesleasia

Faste uttrykk

  • frygisk lue
    mjuk, kjegleforma lue med øyrelappar og frambøygd topp
  • frygisk skala
    særskild skala (1) i gresk antikk eller i kyrkjeleg mellomalder brukt i musikk

årmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ármaðr, av árr ‘tenar’

Tyding og bruk

i norsk mellomalder: lokal ombodsmann for konge eller biskop i eit distrikt

nordisk mellomalder

Tyding og bruk

tidsrom frå om lag år 1000 til reformasjonen;

frygisk skala

Tyding og bruk

særskild skala (1) i gresk antikk eller i kyrkjeleg mellomalder brukt i musikk;
Sjå: frygisk

mesozoisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld jordas mellomalder

gotikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av gotisk (2

Tyding og bruk

stilperiode i sein mellomalder
Døme
  • ein bygning frå gotikken