Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

maskulin

adjektiv

Uttale

masˊkulin eller  maskuliˊn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av mas ‘hankjønnsvesen’

Betydning og bruk

  1. særmerkt for en mann;
    Eksempel
    • ha en maskulin utstråling;
    • han er en utpreget maskulin type
  2. som er av grammatisk hankjønn
    Eksempel
    • maskuline substantiv

-in 2

adjektiv

Opphav

av fransk -in; fra latin -inus, -ina

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne adjektiv for noe som hører til eller er karakteristisk for noe;
lignende, lik;
i ord som feminin, genuin, marin og maskulin

viril

adjektiv

Opphav

av latin vir ‘mann’

Betydning og bruk

som har eller vitner om egenskaper som er eller har vært regnet som typiske for menn;
Eksempel
  • viril kraft;
  • han var sunn og frisk og viril

maskulinisere

verb

Betydning og bruk

gjøre (mer) maskulin (1);
til forskjell fra feminisere
Eksempel
  • han ønsker å maskulinisere skolen mer

mannemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

typisk mannfolk;
maskulin mann

he-man

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊmæn

Opphav

av engelsk he ‘han’ og man ‘mann’

Betydning og bruk

maskulin mann;
riktig mannfolk;

androgen 1

substantiv intetkjønn

Uttale

androgeˊn

Opphav

substantivering av androgen (2

Betydning og bruk

hvert av flere naturlige eller syntetiske hormoner som fremmer maskulin karakter

maskulinitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være maskulin (1)

mandig

adjektiv

Opphav

fra dansk , av mann

Betydning og bruk

som har de egenskapene som en tradisjonelt venter hos en mann;
Eksempel
  • mandig oppførsel;
  • mandige ansiktstrekk

macho 2

adjektiv

Uttale

matˊsjo

Opphav

fra spansk ‘maskulin’

Betydning og bruk

med (overdreven) barsk og maskulin framtoning eller atferd
Eksempel
  • legge om utseendet til en mer macho stil

Nynorskordboka 12 oppslagsord

maskulin

adjektiv

Uttale

masˊkulin eller  maskuliˊn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mas ‘hankjønnsvesen’

Tyding og bruk

  1. særmerkt for ein mann;
    Døme
    • ha eit maskulint ideal;
    • han er ein utprega maskulin type
  2. som er av grammatisk hankjønn
    Døme
    • maskuline substantiv

-in 2

adjektiv

Opphav

av fransk -in; frå latin -inus, -ina

Tyding og bruk

suffiks brukt til å danne adjektiv for noko som høyrer til eller er karakteristisk for noko;
liknande, lik;
i ord som alpin, feminin, marin og maskulin

viril

adjektiv

Opphav

av latin vir ‘mann’

Tyding og bruk

som har eller vitnar om eigenskapar som er eller har vore rekna som særmerkte for menn;
Døme
  • viril kraft;
  • vere ung og viril

maskulinitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere maskulin (1)

mandig

adjektiv

Opphav

frå dansk , av mann

Tyding og bruk

som har dei eigenskapane ein tradisjonelt ventar hos ein mann;
Døme
  • mandig åtferd;
  • mandige andletsdrag

mannemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

typisk mannfolk;
maskulin mann

maskulinisere

maskulinisera

verb

Tyding og bruk

gjere (meir) maskulin (1);
til skilnad frå feminisere
Døme
  • han ynskjer å maskulinisere skulen meir

androgen 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

androgeˊn

Opphav

substantivering av androgen (2

Tyding og bruk

kvart av fleire naturlege eller syntetiske hormon som fremjar maskulin karakter

macho 2

adjektiv

Uttale

matˊsjo

Opphav

frå spansk ‘maskulin’

Tyding og bruk

med (overdriven) barsk og maskulin framtoning eller åtferd
Døme
  • guteturar av den meir macho typen

he-man

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊmæn

Opphav

av engelsk he ‘han’ og man ‘mann’

Tyding og bruk

maskulin mann;
retteleg mannfolk;