Bokmålsordboka
mannemann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mannemann | mannemannen | mannemenn | mannemennene |
Betydning og bruk
typisk mannfolk;
maskulin mann
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mannemann | mannemannen | mannemenn | mannemennene |