Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
64 treff
Bokmålsordboka
33
oppslagsord
mars
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
martius
, etter krigsguden
Mars
Betydning og bruk
årets tredje måned
Eksempel
de første dagene i mars
;
i mars måned
;
være født 3. mars 1993
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fiskr
Betydning og bruk
virveldyr som lever i vann og puster med gjeller
Eksempel
få tre store fisker
;
denne fisken har jeg fanget selv
brukt i ikke-tellelig betydning:
vi fikk lite fisk
;
sette ut
fisk
i en dam
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Eksempel
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøtt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Eksempel
ørreten er rød i fisken
i astrologi: person som er født i stjernetegnet Fiskene (mellom den 19. februar og 20. mars)
Eksempel
han er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkes
fast i fisken
spenstig, stø
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
frisk som en fisk
helt frisk
kald fisk
hard og hensynsløs person
løs i fisken
slapp, veik
ta for god fisk
godta, tro på
trives som fisken i vannet
være i sitt rette element
;
ha det bra
verken fugl eller fisk
verken det ene eller det andre
Artikkelside
utdele
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gi i smådeler
eller
porsjoner (til flere)
;
fordele
;
dele ut
Eksempel
utdele
suppe til de fattige
;
stipendene utdeles i mars
;
alle har fått utdelt hver sin bok
Artikkelside
tjuefemte
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er nummer 25 i en rekkefølge
;
ordenstall til 25
Eksempel
25. mars
Artikkelside
tirsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tý
(
r
)
sdagr
‘dag for guden Ty’
;
etter
latin
dies Martis
‘dag for guden Mars’
Betydning og bruk
den andre dagen i uka
;
forkortet
ti.
Eksempel
tirsdag morgen
;
tirsdag 8. oktober
;
forrige tirsdag
;
en vanlig tirsdags formiddag i januar
Artikkelside
sørhimmel
,
sydhimmel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sørlig del av himmelen
Eksempel
Mars var synlig på sørhimmelen
Artikkelside
sist
2
II
subjunksjon
Opphav
av
sist
(
1
I)
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde forrige gang
Eksempel
sist vi var her, var i mars
;
solen skinte sist vi var her
Artikkelside
det vil si
Betydning og bruk
med andre ord
;
det betyr
;
forkortet
dvs.
;
Se:
si
Eksempel
første termin, det vil si januar, februar og mars
Artikkelside
si
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
segja
Betydning og bruk
uttrykke med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
2
II
, 1)
Eksempel
si noe morsomt
;
hun sier at det regner
;
sa du noe?
han sa god natt til oss
;
de har knapt sagt et ord i hele dag
fortelle
;
meddele, varsle
Eksempel
folk sier han drikker
;
ikke si det til noen
;
det blir sagt at det spøker her
uttrykke
(2)
;
bety
Eksempel
hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
navnet sier meg ingenting
framføre en personlig vurdering
;
erklære, hevde, mene
Eksempel
jeg kan ikke si jeg liker det
;
hva sier du til dette?
hva vil folk si?
avtale
(
1
I
, 1)
, fastsette
Eksempel
la oss si i morgen klokka ni
;
da sier vi det sånn
gi lyd
;
sende ut en lyd
Eksempel
pang, sa pistolen
;
kua sier mø
spå
;
varsle
Eksempel
det gikk som hun sa
;
var det ikke det jeg sa
;
det er ikke godt å si hva hun forstod
Faste uttrykk
det vil si
med andre ord
;
det betyr
;
forkortet
dvs.
første termin, det vil si januar, februar og mars
du kan så si
det har du rett i
for å si det med
for å
sitere
for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
ha noe å si
ha betydning eller innflytelse
;
være viktig
seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne
;
alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
kort sagt
med få ord, i sammendrag
kort sagt var det en genial idé
;
kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
lettere sagt enn gjort
vanskeligere å utføre enn det ser ut til
å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
si fra
gi beskjed om
;
melde, varsle
hun sa fra om at hun ikke kunne komme
;
sier du fra når du går?
si fra seg
gi avkall på
;
gi opp
han sa fra seg vervet som leder
si fram
presentere et dikt, en bønn
eller lignende
utenat
;
deklamere
(1)
han sa fram et vers for klassen
si ja
være enig, godkjenne
si opp
avskjedige en arbeidstaker
bedriften måtte si opp flere ansatte
gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
jeg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille et
abonnement
, en kontrakt
eller lignende
han sa opp avisen
si på
utsette på
;
kritisere, innvende mot
det er ingenting å si på stilen hennes
;
sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt
;
det var lite å si på arbeidslysten
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
som sagt kan vi spare mye penger på denne måten
;
målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
som sagt, så gjort
slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
så å si
nesten, bortimot
stadion var så å si fullsatt
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vár
nøytrum
Betydning og bruk
i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
Eksempel
sen, tidlig
vår
;
om
våren
;
i fjor
vår
;
til
våren
;
lengte etter
våren
;
det gikk både vinter og
vår
–
svært lang tid ; se
vinter
(1)
i astronomi
: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C
Faste uttrykk
i vår/våres
våren en er inne i (eller som nylig har vært)
gutten fylte fem år i vår
;
vi skal til Italia nå i våres
Artikkelside
Nynorskordboka
31
oppslagsord
mars
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
martius
, etter krigsguden
Mars
Tyding og bruk
den tredje månaden i året
Døme
dei første dagane i mars
;
i mars månad
;
vere fødd 9. mars 1995
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fiskr
Tyding og bruk
virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
Døme
det var sju fiskar i garnet
;
haiane høyrer til fiskane
brukt i ikkje-teljeleg tyding:
få mykje fin fisk
;
fisken er ikkje på bit
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
auren er raud i fisken
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
Døme
ho er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkast
fast i fisken
spenstig, stø
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
frisk som ein fisk
heilt frisk
kald fisk
hard og omsynslaus person
korkje fugl eller fisk
korkje det eine eller det andre
laus i fisken
veik, slapp
ta for god fisk
godta som godt nok
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
Artikkelside
tjuefemte
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er nummer 25 i ei rekkjefølgje
;
rekkjetal til 25
Døme
25. mars
Artikkelside
tysdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tý(r)sdagr
‘dag for guden Ty’
;
etter
latin
dies Martis
‘dag for guden Mars’
Tyding og bruk
andre dagen i veka
;
forkortet
ty.
Døme
tysdag morgon
;
tysdag 12. mars
;
den fyrste tysdagen i månaden
Artikkelside
skipingsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dag da noko blir
skipa
(
2
II)
eller sett i gang
Døme
skipingsdagen for Det Norske Samlaget er 24. mars 1868
Artikkelside
terminfeste
terminfesta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje på
terminliste
Døme
rennet er terminfesta til laurdag 7.mars
Artikkelside
bodskapsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
Maria bodskapsdag
kyrkjeleg merkedag som blir feira ein søndag i slutten av mars
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vár
n
Tyding og bruk
i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
Døme
sein, tidleg vår
;
i fjor vår
;
til våren
;
lengte etter våren
;
det gjekk både vinter og vår
–
svært lang tid
i
astronomi
: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C
Faste uttrykk
i vår
våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside
rakett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
rocchetta
, av
rocca
‘tein’, opphavleg
same opphav som
rokk
(
1
I)
Tyding og bruk
prosjektil
med sylinderform, som får stor fart og kan fly høgt eller langt ved hjelp av ein
reaksjonsdriven
motor
eller liknande
Døme
skyte opp rakettar
;
rakettane fór opp mot himmelen
våpen med eit sylinderforma ytre og med ein rakettmotor og sprengladning
;
rakettvåpen
Døme
landet har skote opp fleire rakettar
;
fleire hus vart øydelagde av rakettane
som etterledd i ord som
atomrakett
kryssarrakett
panservernrakett
sylinder av papp som med ein drivladning og krut eksploderer i lufta og gjev fine fargar
;
fyrverkeri
(1)
Døme
skyte opp rakettane på nyårsaftan
fartøy med
rakettmotor
og plass til menneske og utstyr for reiser i verdsrommet
Døme
dei har sendt ein rakett til Mars
;
dei tre astronautane drog i raketten til månen
som etterledd i ord som
månerakett
romrakett
naudrakett
Faste uttrykk
ein rakett i baken/rumpa/ræva
noko som aukar aktiviteten, innsatsen, farten
eller liknande
tidsfristen sette verkeleg ein rakett i rumpa på han
;
skal ho få gjort noko, må ho få ein rakett i ræva
;
dei er så treige, dei treng ein rakett i baken
Artikkelside
per
preposisjon
Opphav
frå
latin
‘gjennom, over, for’
Tyding og bruk
med, med hjelp av, gjennom
;
forkorta
pr.
Døme
sende pakkene
per
båt
;
sende noko
per
ekspress
;
få melding
per
telefon
;
selje
per
kontant
for kvar
;
forkorta
pr.
Døme
kr 50
per
person
;
kr 140
per
time
i samsvar med
;
forkorta
pr.
Døme
per
definisjon
på eit visst tidspunkt
;
forkorta
pr.
Døme
per
1. mars
i
eldre
bokføring: brukt føre namnet til debitor
eller
føre postane på kreditsida
;
forkorta
pr.
;
motsett
an
(2)
Faste uttrykk
per omgåande
straks
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100