Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

makthaver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har politisk makt;
i bestemt form flertall: myndighetene
Artikkelside

styresmakt, styremakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

regjerende eller administrerende myndighet;
Eksempel
  • styresmaktene i Norge;
  • vende seg til styresmaktene;
  • det var stort engasjement fra lokale styresmakter og næringslivet
Artikkelside

dynast

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør dynasti

Betydning og bruk

Artikkelside

diktator

substantiv hankjønn

Uttale

diktaˊtor, i flertall diktatoˊrer eller  diktaˊtorer

Opphav

fra latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. statsleder med uinnskrenket styringsmakt;
    øverste makthaver i et diktatur (2)
  2. person som stadig tvinger gjennom sin egen vilje;
Artikkelside

overherre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste styrer;
Artikkelside

-haver

substantiv hankjønn

Opphav

eldre form av ha (2; av have

Betydning og bruk

etterledd brukt for å betegne person som eier, har eller utøver noe som førsteleddet uttrykker;
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

makthavar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har den politiske makta;
i bunden form fleirtal: styresmaktene
Artikkelside

styresmakt, styremakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

regjerande eller administrerande myndigheit;
Døme
  • styresmaktene i Noreg;
  • vende seg til styresmaktene;
  • dei militære styresmaktene
Artikkelside

leide

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘reisefølgje, eskorte’; samanheng med lei (1

Tyding og bruk

(skriftleg) lovnad som ein makthavar gjev til ein person om at han kan ferdast fritt innanfor maktområdet hans
Døme
  • få fritt leide;
  • gje fritt leide
Artikkelside

dynast

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; jamfør dynasti

Tyding og bruk

Artikkelside

diktator

substantiv hankjønn

Uttale

diktaˊtor, i fleirtal diktatoˊrar eller  diktaˊtorar

Opphav

frå latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. statsleiar med uavgrensa styringsmakt;
    øvste makthavar i eit diktatur (2)
  2. sjølvrådig person;
Artikkelside

-havar

substantiv hankjønn

Opphav

av ha (2

Tyding og bruk

etterledd i ord som uttrykkjer at ein person eig, har eller utøver noko som førsteleddet nemner;
Artikkelside

overherre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste styrar;
Artikkelside