Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
45 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
måte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
maten
;
jamfør
måte
(
1
I)
Betydning og bruk
måle ut, jevne til
eller
sette sammen så det blir høvelig
;
tilpasse
,
prøve
(
2
II
, 1)
Eksempel
måte
til noe
passe
(
4
IV)
Eksempel
skoen
måter
ikke til meg
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
máti
;
fra
lavtysk
mate
‘mål’
Betydning og bruk
vis
(
1
I)
som noe foregår på
;
framgangsmåte
Eksempel
på beste måte
;
kan du gjøre det på en slik
måte
at ingen blir støtt?
jeg liker ikke hennes
måte
å være på
;
det er ingen annen
måte
;
kan du si det på en enklere
måte
?
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
betalingsmåte
levemåte
uttrykksmåte
høvelig mengde
eller
grad
;
måtehold
Eksempel
drikke med
måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
bedriften er etter måten liten
;
det står etter
måten
bra til med henne
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i like måte
brukt som svar på hilsning
i så måte
når det gjelder dette
i så måte er ikke du stort bedre
mål og måte
måtehold
alt med mål og måte
;
hans selvfølelse er uten mål og måte
passe måten
ikke overdrive
hun er glad i vin, men må passe måten
på en måte
i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
han følte at han sviktet på en måte
på ingen måte
slett ikke
være måte på
være innenfor rimelige grenser
det får da være måte på!
det er ikke
måte
på som de klager
Artikkelside
viss
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víss
, opprinnelig sammenfall med
víss
‘vis’,
beslektet
med
vis
(
2
II)
og
vite
Betydning og bruk
sikker, utvilsom
;
jamfør
visst
(1)
Eksempel
være
viss
på noe
;
vite for
visst
;
den
visse
død
;
sant og
visst
;
det skal være sikkert og visst
bestemt, fastsatt
Eksempel
av
visse
grunner
;
med
visse
mellomrom
;
på
visse
måter
;
en
viss
herr Ås
;
være til en
viss
hjelp
Faste uttrykk
en viss mann
fanden
;
jamfør
hinmann
de kjører som om de har en viss mann i hælene
et visst sted
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
gravide må ofte på et visst sted
helvete
(1)
hun ønsket politikerne et visst sted
;
når jeg dør, havner jeg nok et visst sted
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
den boten kan du stikke et visst sted
;
han havnet på sykehuset med klemskader et visst sted
i en viss fart
svært fort
;
brennfort
han forsvant ut døra i en viss fart
i/til en viss grad
delvis
jeg vil til en viss grad gi dem rett
;
i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside
tvetydig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
zweideutig
Betydning og bruk
som kan forstås på flere måter
Eksempel
gi et
tvetydig
svar
mistenkelig
Eksempel
et
tvetydig
rykte
slibrig
Eksempel
tvetydige
vitser
Artikkelside
tenkelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som en kan forestille seg
;
som kan tenkes
Eksempel
på alle
tenkelige
måter
;
lete på alle tenkelige steder
;
strømbruddet inntraff på verst tenkelig tidspunkt
som kan skje eller være tilfelle
;
mulig
(2)
,
sannsynlig
Eksempel
frykt er et tenkelig motiv for handlingen
;
noen annen tenkelig forklaring fant han ikke
Artikkelside
i alle måter
Betydning og bruk
på alle vis
;
Se:
all
,
måte
Eksempel
ha det godt i alle måter
Artikkelside
i ett og alt
Betydning og bruk
fullstendig, på alle måter
;
Se:
en
,
i
Eksempel
vi to er enige i ett og alt
Artikkelside
hel
2
II
,
heil
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
utslette en
hel
by
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
:
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(4)
person eller produkt
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele tall
tall som ikke er brøker
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
allr
Betydning og bruk
hel, uten unntak
;
i fullt omfang
Eksempel
bruke
all
fritiden sin på idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldrene
;
det er tydelig for
all
verden
;
spise opp
all
maten
;
i
all
framtid
;
i all evighet
;
all slags folk
;
han forstod ikke alt de sa
;
hun har vært konservativ all sin tid
;
i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
være lei av alt bråket
;
hvorfor alt dette oppstyret?
la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
med
all
mulig velvilje
;
i
all
hast
;
det er
all
grunn til bekymring
hva som helst
;
enhver form for
Eksempel
all mat er ikke like god
;
alle ting fikk større betydning
;
alt håp er ute
;
det går over all forstand
hver eneste
;
hver og en
Eksempel
ikke
alle
dager er like
;
alle
mann på dekk!
slik har det vært gjort i alle år
;
det er på
alle
måter et godt tilbud
;
se en sak fra alle sider
brukt som substantiv:
alle
og enhver
;
alles
øyne hvilte på henne
;
alle må registrere seg
brukt som substantiv i
nøytrum
entall
:
allting
(
2
II)
;
det hele
;
det eneste
Eksempel
alt er ikke sagt i denne saken
;
alt var bedre før
;
ikke for alt i verden!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det rareste av alt
;
være med på alt som er gøy
;
musikken betyr alt for ham
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
vi sprang alt det vi orket
;
de gjorde alt de kunne
Faste uttrykk
all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele
;
alt mulig
;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting ble bedre etterpå
;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp
;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med
;
avhengig av
alt etter forholdene
;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele
;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd
;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele
;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte
;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all
korthet
ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100