Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
33 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

lik 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík ‘form, legeme, lik’

Betydning og bruk

død kropp, dødt menneske
Eksempel
  • være blek som et lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikke sky noe middel
  • ligge lik
    ligge på seng fram til begravelsen; være død
  • over mitt lik
    ikke tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noe bedre enn det er;
    pynte/sminke bruden, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen velger å pynte liket for å spare penger;
    • megleren sørget for å sminke liket før salget
  • seile med lik i lasten
    plages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende
Artikkelside

lik 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík, fra lavtysk; beslektet med latin ligare ‘binde’

Betydning og bruk

tau sydd fast til kanten av seil, presenning eller flagg
Artikkelside

tonem 1

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som ordet ‘liket’;
til forskjell fra tonem 2;
Se: tonem
Artikkelside

enkelt/enstavelses tonelag

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
til forskjell fra dobbelt/tostavelses tonelag;
Artikkelside

tonem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tonegang (1) som er karakteristisk for de fleste norske og svenske dialekter, og som skiller ellers likelydende ord fra hverandre;
Eksempel
  • ‘loven’ blir uttalt med tonem 1 og ‘låven’ med tonem 2

Faste uttrykk

Artikkelside

tonelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

intonasjon eller tonefall som er karakteristisk for de fleste norske og svenske dialekter, og som skiller mellom to ord som ellers uttales likt;

Faste uttrykk

Artikkelside

pynte/sminke liket

Betydning og bruk

framstille noe bedre enn det er;
Se: lik
Eksempel
  • fylkeskommunen velger å pynte liket for å spare penger;
  • megleren sørget for å sminke liket før salget
Artikkelside

pynte/sminke grisen

Betydning og bruk

framstille noe bedre enn det er;
Se: gris
Eksempel
  • politikerne forsøker å pynte grisen for å overbevise velgerne;
  • asfalteringen ble gjort for å sminke grisen
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Betydning og bruk

  1. husdyr i svinefamilien med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne;
    tamsvin
    Eksempel
    • stell av kyr og gris;
    • slakte grisen;
    • grisen ligger i bingen
  2. urenslig eller slurvete person
    Eksempel
    • æsj, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Eksempel
    • han er en gammel gris
  4. kortspill for barn

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikke å være kresen
  • fy til grisen
    brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til grisen for en gjeng!
  • hyle/skrike som en stukket gris
    skrike høyt og skjærende, særlig av smerte
  • ikke ligne grisen
    være uhørt eller uakseptabel;
    være dårlig eller meningsløs
    • budsjettet ligner ikke grisen
  • pynte/sminke grisen
    framstille noe bedre enn det er;
    pynte/sminke bruden, pynte/sminke liket
    • politikerne forsøker å pynte grisen for å overbevise velgerne;
    • asfalteringen ble gjort for å sminke grisen
Artikkelside

pynte/sminke bruden

Betydning og bruk

framstille noe bedre enn det er;
Se: brud, pynte
Eksempel
  • eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere;
  • ledelsen sminket bruden før salget av bedriften
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

lik 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík ‘skapnad, lekam, lik’

Tyding og bruk

død kropp, dødt menneske
Døme
  • stelle liket;
  • vere bleik som eit lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikkje sky noko
  • liggje lik
    liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
  • over mitt lik
    ikkje tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar;
    • meklaren sytte for å sminke liket før salet
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande
Artikkelside

lik 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík, frå lågtysk; samanheng med latin ligare ‘binde’

Tyding og bruk

tau sydd fast til kantane på segl, presenning eller flagg
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!
  • pynte/sminke grisen
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke liket
    • politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane;
    • asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside

enkelt/einstavings tonelag

Tyding og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
til skilnad frå dobbelt/tostavings tonelag;
Artikkelside

tostavingstonelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tonelag som går slik som ordet ‘liket’;
til skilnad frå einstavingstonelag
Døme
  • 'løve' har tostavingstonelag, medan 'løvet' har einstavingstonelag
Artikkelside

tonelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

intonasjon eller tonefall som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som elles blir uttalt likt;

Faste uttrykk

Artikkelside

pynte/sminke grisen

Tyding og bruk

framstille noko betre enn det er;
Sjå: gris
Døme
  • politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane;
  • asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside

pynte/sminke liket

Tyding og bruk

framstille noko betre enn det er;
Sjå: lik
Døme
  • fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar;
  • meklaren sytte for å sminke liket før salet
Artikkelside

pynte/sminke brura

Tyding og bruk

framstille noko betre enn det er;
Sjå: brur, pynte
Døme
  • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal;
  • leiinga sminka brura før salet av bedrifta
Artikkelside

brur, brud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brúðr

Tyding og bruk

kvinne den dagen ho giftar seg
Døme
  • stå brur;
  • brur og brudgom;
  • brura har slør framfor andletet

Faste uttrykk

  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • pynte/sminke brura
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke grisen, pynte/sminke liket
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal;
    • leiinga sminka brura før salet av bedrifta
Artikkelside