Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

liga

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk og spansk; av latin ligare ‘binde’

Betydning og bruk

  1. (politisk eller religiøst) forbund, forening
  3. i ballspill: sammenslutning av klubber som spiller på et bestemt nivå
    Eksempel
    • spillere på høyt nivå i utenlandske ligaer
Artikkelside

mesterliga

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

internasjonal serie (2) for lag som er regjerende mestere i hjemlandet;
jamfør liga (3)
Artikkelside

ligakamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kamp i en liga (3)
Artikkelside

ligamester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinner i en liga (3) når alle kampene i en serie (2) er spilt ferdig
Artikkelside

-lig 2

adverb

Opphav

norrønt -liga

Betydning og bruk

  1. suffiks som danner adverb som angir grad eller måte;
    i ord som gladelig og jevnlig
  2. suffiks i adverb som uttrykker det taleren mener;
    i ord som sannelig og visselig
Artikkelside

tippeliga

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liga (3) av fotballag som spiller kamper som står på tippekupongen
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

liga

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk eller spansk; av latin ligare ‘binde’

Tyding og bruk

  1. (politisk eller religiøst) samband, samskipnad
  3. i idrett: samskipnad av klubbar som spelar mot kvarandre på eit bestemt nivå
    Døme
    • den engelske ligaen
Artikkelside

meisterliga

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

internasjonal serie (2) for lag som er regjerande meistrar i heimlandet;
jamfør liga (3)
Artikkelside

ligakamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp i ein liga (3)
Artikkelside

ligameister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vinnar av ein liga (3) når alle kampane i ein serie (2) er spela ferdig
Artikkelside

-leg 2

adverb

Opphav

norrønt -liga

Tyding og bruk

  1. suffiks som dannar adverb som nemner grad eller måte;
    i ord som gladeleg og nyleg
  2. suffiks i adverb som uttrykkjer det talaren meiner;
    i ord som sanneleg og visseleg
Artikkelside

blidleg, blidsleg

adjektiv

Opphav

norrønt blíðligr adjektiv, -liga adverb

Tyding og bruk

som støtt er blid;
Døme
  • ein blidleg unge
  • brukt som adverb
    • sovne blidleg
Artikkelside