Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1448 treff

Bokmålsordboka 608 oppslagsord

lage

verb

Opphav

av lag

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Eksempel
    • lage en kake;
    • lage et bord av gamle materialer;
    • lage et kunstverk;
    • det er han som har laget musikken til filmen
  2. brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
    Eksempel
    • problemstillingen virker så laget
  3. få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle i stand;
    Eksempel
    • lage en flekk på duken;
    • de laget bråk og uro i klasserommet;
    • hun laget det slik at alle ble tilfredse

Faste uttrykk

  • lage i stand
    gjøre forberedelser;
    stelle i stand
    • lage i stand til fest;
    • lage i stand et måltid
  • lage om
    få noe til å bli annerledes enn det har vært;
    gjøre om;
    jamfør omlaging
    • stua er laget om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mye av noe for senere bruk
    • de har laget opp middager for mange dager framover
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det har laget seg for henne
    • være i ferd med å bli
      • det laget seg til å bli en folkefest
    • gjøre seg ferdig;
      forberede seg
      • de holdt på å lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    bedre seg
    • alt lager seg til;
    • de var klare til å dra så snart været laget seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjøre forberedelser
    • hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside

utferdige

verb

Opphav

fra lavtysk opphavlig ‘sende ut’, jamfør ferdig

Betydning og bruk

lage eller sende ut offisielt dokument, skriv, lov eller lignende;
Eksempel
  • utferdige en forskrift;
  • politiet utferdiget flere forelegg
Artikkelside

snorke

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

lage en ufrivillig, rallende eller gurglende lyd på innpust eller utpust når en sover;
Eksempel
  • snorke og snakke i søvne;
  • hun snorket fornøyd der hun lå
Artikkelside

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjære’; av lavtysk sniden

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære av eller inn i noe;
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kommer fram ved gjennomskjæring;
    Eksempel
    • studere snittet der grenen var sagd av;
    • et renskåret snitt på bladkantene i en bok
  3. tegning eller skisse som viser oppbygningen til noe ved å lage et (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Eksempel
    • et snitt av motoren med navn på de ulike delene;
    • vise cellenes oppbygning ved å tegne opp et snitt
  4. sum av en rekke tall dividert med antallet av dem;
    Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt;
    • studenten har karakterer langt over snittet
  5. måte som noe er skåret opp eller laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført betydning: måte som noe fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Eksempel
    • en kriminalroman av gammelt snitt;
    • denne kampen var det internasjonalt snitt over
  7. bilde skåret ut i tre;
    figur, tresnitt
  8. redskap til å lage gjenger (1 med;
  9. påfunn, knep (1)
    Eksempel
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • se sitt snitt
    finne en god anledning;
    lure seg til
    • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
    • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma
Artikkelside

tevann, tevatn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

varmt vann til å trekke te i;
vann til å lage te av
Eksempel
  • sette over tevannet
Artikkelside

tette 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tett

Betydning og bruk

  1. kultur av mikroorganismer som brukes til å lage tettemelk av
    Eksempel
    • bruke en skje sur melk til tette
Artikkelside

tatovere

verb

Opphav

gjennom tysk tätowieren; fra engelsk tattoo, av polynesisk tatau ‘tegn, maleri, tegning’

Betydning og bruk

lage tegninger, tekst eller lignende i hud med å prikke fargestoff inn i huden med et spisst redskap
Eksempel
  • tatovere en rose på armen;
  • tatovere et hjerte på leggen

Faste uttrykk

  • tatovere seg
    få eller ta en tatovering
    • hun har tatovert seg;
    • du kan tatovere deg på ryggen
Artikkelside

tegne

verb

Opphav

norrønt teikna eller tákna

Betydning og bruk

  1. lage bilde av eller gjengi ved hjelp av streker
    Eksempel
    • lære å tegne;
    • tegne etter naturen;
    • han tegner en blomst
  2. framstille skisse, plan eller lignende med streker
    Eksempel
    • tegne et hus;
    • tegne nye møbelmodeller
  3. skrive, notere
    Eksempel
    • tegne ned noen ord
  4. gi en forpliktende underskrift på brev, kontrakter eller lignende
    Eksempel
    • tegne nye medlemmer;
    • tegne seg på talerlista
  5. sikre seg, få del i, bli eier av
    Eksempel
    • tegne forsikring;
    • hun tegnet seg for 1000 kr på gavelista
  6. vise tegn til;
    peke i retning av
    Eksempel
    • begynnelsen tegnet bra
  7. skildre i ord
    Eksempel
    • tegne et dystert bilde av framtiden

Faste uttrykk

  • tegne seg
    • framtre i omriss
      • skyggen tegnet seg av mot veggen
    • vise seg;
      komme fram
      • det tegner seg nye perspektiver
  • tegne seg for
    kjøpe aksjer for (et visst beløp)
  • tegne til
    gi håp om;
    se ut til å ville bli
    • det tegner til å bli en stille helg
Artikkelside

svange

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svangi

Betydning og bruk

  1. hudfold mellom låret og bukveggen på hver side av et husdyr;
  2. bukside, særlig på husdyr;
    Eksempel
    • for å lage lammerull trenger du svange
Artikkelside

suppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. flytende matrett kokt på for eksempel grønnsaker, frukt eller kjøtt;
    Eksempel
    • lage suppe;
    • øse opp suppa;
    • spise suppe som forrett
  2. Eksempel
    • ei suppe av snø, søle og sand
  3. uheldig sammenblanding
    Eksempel
    • en suppe av trender

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 840 oppslagsord

lage 3

laga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lag

Tyding og bruk

  1. skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Døme
    • lage mat;
    • dei lagar møblar;
    • ho laga musikk til eit dikt
  2. brukt som adjektiv: tilgjord, unaturleg
    Døme
    • slutten i boka verkar så laga
  3. få ein viss tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle til
    Døme
    • lage ein flekk på duken;
    • dei laga berre bråk og ugreie;
    • lage det slik at alle blir nøgde

Faste uttrykk

  • lage i stand
    førebu noko;
    stelle i stand
    • lage i stand ein stor fest
  • lage om
    få noko til å bli annleis enn det har vore;
    gjere om;
    jamfør omlaging
    • stua er laga om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mykje av noko for seinare bruk
    • dei har laga opp rikeleg med fiskekaker
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det lagar seg nok
    • forme seg;
      vere i ferd med å bli
      • det laga seg dogg på ruta;
      • det laga seg til uvêr
    • gjere seg ferdig;
      bu seg
      • lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    betre seg
    • vêret laga seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjere førebuingar
    • lage til frukost;
    • dei laga til ein fest
Artikkelside

lage 1

substantiv hankjønn

lagje

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med lagen

Tyding og bruk

om eldre forhold: arbeidsmengd som ein arbeidar skal gjere på fastsett tid;
Døme
  • setje seg for stor lage
Artikkelside

lage 2

adjektiv

Opphav

opphavleg av lagen

Tyding og bruk

fastsett av lagnaden;
Døme
  • det var så lage

Faste uttrykk

  • vere liv lage
    vere levedyktig;
    ha ei framtid;
    vere liv laga
    • kalven er liv lage;
    • tiltaket er liv lage
Artikkelside

lagen

adjektiv

Opphav

norrønt laginn; opphavleg av leggje

Tyding og bruk

fastsett av lagnaden; sjå lage (2
Artikkelside

utferding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lage eller sende ut offisielt dokument, skriv og liknande;
Artikkelside

utferde

utferda

verb

Tyding og bruk

lage eller sende ut offisielt dokument, skriv, lov eller liknande;
Døme
  • utferde dokument;
  • politiet utferda bøter til råkøyrarane
Artikkelside

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Døme
  • lage mykje oppstyr;
  • utsegna vekte ein del oppstyr;
  • alt oppstyret var ganske uventa
Artikkelside

-sofi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sophia ‘visdom’ av sophos; jamfør -sof

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv som står for lære, åndsretning eller liknande;
Artikkelside

snømann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur laga av kram snø som skal førestille ein mann;
Døme
  • lage snømann
Artikkelside

snorke

snorka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

lage ein ufrivillig, rallande eller gurglande lyd på innpust eller utpust når ein søv;
Døme
  • snorke når ein er tett i nasen;
  • bikkja snorkar fælt
Artikkelside